I dagens verden er Stavangerrenessansen et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Over tid har Stavangerrenessansen fått aktualitet på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. Uansett om det er et teknologisk fremskritt, en historisk begivenhet, en offentlig person eller andre aspekter, har Stavangerrenessansen klart å påvirke måten vi tenker og handler på i betydelig grad. I denne artikkelen vil vi videre utforske virkningen og viktigheten av Stavangerrenessansen, så vel som dens implikasjoner i dagens verden.
Stavangerrenessansen er er et begrep brukt for den kulturelle oppblomstringen i Stavanger i første halvdel av 1600-tallet. Opphavet kommer av peroden etter reformasjonen det det oppstod et ønske om å redekorere kirkene fra den tidligere katolske innredningen, og etter hvert også å bygge nye kirkebygg mer i tråd med Den evangelisk-lutherske kirke.[1]
Den første representanten for stavangerrenessansen var den nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var Gottfried Hendtzschel, Anders Lauritzen Smith, Thomas og Lauritz Snekker. De fikk mange oppdrag og deres store aktivitet i Stavanger-området er bakgrunnen for begrepet Stavangerrenessansen. Stavangerrenessansen representerer dermed en unik periode i norsk kirkekunst. Deres arbeider finner vi i mange av kirkene i vårt bispedømme i dag.[1]
Bruskbarokk er et annet begrep i kunsthistorien. Den beskriver arbeider med ornamentikk som har bruskaktige, vridde og sammenfiltrede former. Den var vanlig i Nord-Europa på 1600-tallet. I Norge er der den mest kjent fra kirkeinteriør. Prekestolen i Stavanger domkirke, laget av Andrew Smith, er et «praktverk i ørebruskstil» og brukes ofte som eksempel på bruskbarokk.[1]