Statens finansfond

Trenger oppdatering: Statens finansfond er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Statens finansfond (SFF) ble opprettet 6. mars 2009^[1] som en del av redningspakken for det norske finanssystemet (2009) (også kalt bankpakke II). Statens finansfond ble opprettet for å øke kjernekapitaldekningen i bankene som ønsker det.Statens finansfond et eget rettssubjekt og registrert i foretaksregisteret.^[2]

Ordninger med statsstøtte må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA godkjente ordningen 8. mai 2009.^[3]

Fondet foretok utbetalinger i 6 måneder; fra 15. mai til 15. november 2009. Siste frist for å søke støtte var 30. september 2009.^[4] Statens finansfond skal kun operere i 3 - 5 år frem i tid.

Finansfondet stiller noen krav til de som ønsker tilskuddet:

• Tilbudet er for norske banker eller norske datterselskaper av utenlandske banker.
• Den ekstra kapitalen skal kun gå til utlån.
• Bankenes lønnspolitikk endres^[5]:
  • Lønnsfrys for ledere i bankene som mottar tilskudd frem til 31.12.2010.
  • Restriksjoner ved pensjonsavtaler og bonuser.
• Bankene som søker støtte er også nødt til å gjennomføre en stresstest for å vise bankens finansielle stabilitet.^[6]
• Bankene som søker støtte er må også få et bekreftelsesbrev fra Kredittilsynet. Dette brevet bekrefter at Kredittilsynet har gått igjennom visse kriterier og funnet at banken tilfredsstiller disse. Kriteriene går på kjernekapitaldekning (både nåværende og fremtidig) og risikoeksponering.^[7]

Finansfondet vil velge ut banker som vil trenge en bedret kjernekapital. Disse bankene vil igjen bli plassert i tre risikogrupper (1,2 og 3) som vil få forskjellige betingelser.

Alle søknader til Statens Finansfond ble behandlet konfidensielt under søknadsperioden, men flere banker gikk offentlig ut og bekreftet at en søknad var sendt, før perioden var avsluttet. Kredittilsynet har bekreftet at 35 banker har fått deres godkjennelse, mens ytterligere to saker var under behandling per 29. september 2009.^[8]

Den 1. oktober 2009 annonserte fondet alle søkere i en pressemelding. Disse bankene skal utgjøre 15 % av norske bankers forvaltningskapital. Det er søkt om totalt 6,7 mrd. kroner, om lag 13 % av fondets totale beløp.^[9]

• SpareBank 1 SR-Bank:Søkt om 800 millioner kroner i preferansekapital og 1,6 milliarder kroner i fondsobligasjoner den 20. august 2009.^[10] På slutten av september 2009 ble det klart at Gjensidige Forsikring og ansatte i SpareBank 1 SR-Bank skulle tilføre banken 1,2 - 1,29 mrd. kroner. Banken antydet da at de ikke ville ta imot støtte fra SFF.^[11]
• Sparebanken Vest: Søkt om 960 millioner kroner i fondsobligasjoner. Vedtatt i styremøte 7. juli 2009.^[12]
• SpareBank 1 SMN: Søkt om 1,25 milliarder kroner i fondsobligasjoner den 22. september 2009.^[13] Dette ble innvilget 30. september^[9]
• Sandnes Sparebank: Søkt om 350 millioner kroner i fondsobligasjoner den 29. september 2009.^[14]
• Sparebanken Sør
• SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
• Totens Sparebank
• Klepp Sparebank
• Aurskog Sparebank
• Lillestrøm Sparebank
• Nes Prestegjelds Sparebank
• Holla og Lunde Sparebank
• Rørosbanken Røros Sparebank
• Indre Sogn Sparebank
• Bamble og Langesund Sparebank
• Surnadal Sparebank
• Kvinesdal Sparebank
• Hjelmeland Sparebank
• Selbu Sparebank
• Tinn Sparebank
• Ørland Sparebank
• Hol Sparebank
• Bud, Fræna og Hustad Sparebank
• Blaker Sparebank
• Hjartdal og Gransherad Sparebank
• Grong Sparebank
• Seljord Sparebank
• Gjerstad Sparebank
• Soknedal Sparebank
• Vegårdshei Sparebank
• Bank 1 Oslo AS
• Bank Norwegian AS
• Verdibanken ASA
• Ya Bank AS

Tiltakene for å bedre kjernekapitalen til bankene vil være ved å bruke to finansielle instrumenter; fondsobligasjoner og preferansekapitalinstrumenter.

Fondsobligasjoner vil være på 500.000 NOK per stykk.^[15] Av disse obligasjonene betales det renter på som fastsettes på en av to måter:

• Norsk syntetisk fem års effektiv statsobligasjonsrente (nøkkeltall publisert av Norges Bank)
• En kombinasjon av Norsk syntetisk årlig effektiv rente på statskasseveksler (nøkkeltall publisert av Norges Bank) i tillegg til en risikopremie som fastsettes etter hvilken risikogruppe banken blir lagt i.

(Se eksterne lenker for nøkkeltall fra Norges Bank)

Preferansekapitalinstrumenter er finansielle instrumentene som vil komme i to former:preferanseaksjer eller preferansegrunnfondsbevis.^[16] Aksjer og grunnfondsbevis er bedrifters egenkapital. Bruk av disse instrumentene vil derfor bi en emisjon(innskytelse av egenkapital). Disse preferansekapitalinstrumenter er noe annerledes i forhold til ordinære aksjer. Disse gir finansfondet ingen innflytelse i form av stemmerett, men de vil kunne motta utbytte.

• Advokat Bjørg Ven (styreleder)
• Ordfører Bjørn Arild Gram (nestleder)
• Professor Thore Johnsen (styremedlem)
• Fagdirektør Anna Rømo (1. varamedlem)
• Førsteamanuensis Jøril Mæland (2. varamedlem)

(Styret ble endret 19. februar 2010 som følge av at tidligere styreleder Endre Skjørestad er oppnevnt som styreleder i Finanstilsynet)^[17]

Statens finansfond ble frem til 1. mai 2010 ledet av Birger Vikøren. Nå som fondet har gått over til en forvaltningsfase, er det ikke lenger behov for en like stor administrasjon. Administrasjonen består nå av:^[18]

• Eystein Kleven (administrerende direktør – 50 % stilling)
• Wenche Ødegaard (administrasjonssjef)

Advokatfirmaet Wikborg Rein er hyret inn som juridisk rådgiver og meglerforetaket Pareto Securities er hyret inn som finansiell rådgiver.^[19]

• Finansfondets hjemmeside Arkivert 19. april 2009 hos Wayback Machine.
• Norges Bank: Renter – Statsobligasjoner
• Norges Bank: Norsk Pengemarkedsrente – Statskasseveksler