I dagens verden har Statens Kunstfonds hædersydelse blitt et tema med stor relevans og interesse for en bred sektor av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, vitenskapen eller folks daglige liv, har Statens Kunstfonds hædersydelse utløst stor debatt og analyser på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene knyttet til Statens Kunstfonds hædersydelse, samt dens innflytelse på verden i dag. Gjennom ulike kilder og tilnærminger vil vi forsøke å belyse dette emnet og tilby en mer fullstendig og dyptgripende visjon om viktigheten og konsekvensene.
Statens Kunstfonds hædersydelse, før 1. januar 2014 Livsvarig kunstnerydelse, er en dansk støtteordning for kunstnere.[1][2] Den tildeles etter Statens Kunstfonds innstilling til kunstnere som har «plassert seg avgjørende som kunstner», vurdert ut fra kvaliteten i den kunstneriske produksjon.
Også før opprettelsen av Statens Kunstfond i 1964 finnes det eksempler på at kunstnere fikk støtte i medhold av finansloven; og det første kjente eksempelet på at den danske statsmakten – kongen – ga økonomisk understøttelse til en kunstner, finner man allerede i 1549. Det året bekostet den danske kongen en europareise for tegneren Melchior Lorck.[3] I dagligtale sier man om kunstnere som mottar hædersydelsen fra Statens Kunstfond, at de er «kunstnere på finansloven».[3]
Tildeling av livsvarig kunstnerydelse foretas av Kulturministeriet etter innstilling fra Statens Kunstfonds representantskap og etter å ha vært forelagt Folketingets finanskomité.
Støtten er inntektsregulert, slik at kunstnere som tjener over et visst beløp, vil få redusert hedersytelsen tilsvarende.[3] Per 2008 innebar denne inntektsreguleringen at dersom en av de utnevnte kunstnerne tjente mindre enn 180 000 kroner, fikk vedkommende den maksimale ytelsen på 140 000 kroner, mens minimumsytelsen ved en inntekt på over 350 000 var 15 000 kroner.[4]
Når kunstnere som har mottatt hædersytelsen dør, blir det utnevnt nye mottagere. Årlig mottar totalt 275 kunstnere livsvarige kunstnerytelser.[3] Ytelsene fordeles mellom bildende kunstnere, forfattere med skjønnlitterær produksjon, forfattere med alment kulturelt forfatterskap, oversettere, klassiske og rytmiske komponister, kunsthåndverkere og kunstneriske formgivere, arkitekter samt skapende kunstnere innenfor film- og scenekunst.[5]