St. Veronika

I dag har St. Veronika blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning og omfang blir stadig mer tydelig i våre daglige liv, og genererer debatter, studier og forskning som søker å forstå dens innflytelse ytterligere. Siden fremveksten har St. Veronika fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og yrker, og blitt et sentralt diskusjonspunkt på familiesammenkomster, kaffesamtaler og til og med i akademiske kretser. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante aspektene ved St. Veronika og dens betydning i dag, samt mulige implikasjoner det har i fremtiden.

St. Veronikas svetteduk, malt av Domenico Fetti, (cirka 1620).

Sankt Veronika,[1] er i legenden satt i forbindelse med videreformidlingen av det sanne Kristusbildet.

Legenden om St. Veronika og svetteduken

St. Veronika, malt av Mattia Preti

Den hellige Veronika skal ifølge Acta Sanctorum ha vært en vanlig kvinne som var møtt opp i menneskemengden langs Via Dolorosa for å se de dødsdømte slepe seg frem med korsene som de skulle nagles til på retterstedet. Hun fikk da se hvordan Jesus slet seg frem med det tunge korset sitt, og rakte ham et linklede for at han kunne tørke av seg svetten. Jesus tok imot tørklet, strøk seg over ansiktet med det og rakte det tilbake til henne. Da sto det et tydelig avtrykk av ansiktstrekkene igjen på svetteduken.

Legenden har ingen grunnlag i Bibelen, men en klut som en mente var St. Veronikas slør er (trolig siden det 700-tallet) blitt bevart blant relikviene i Peterskirken i Roma. Legenden hadde stor appell og ble vidt utbredt blant de kristne.

I folkelig etymologi «vera eikon»

Navnet «Veronika» er egentlig et latinsk kvinnenavn, trolig avledet av det gamle makedonske, Berenice, som betyr «den seierbringende» (som også korresponderer med det greske *phere-nikē). I folkeetymologien har imidlertid navnet «Veronika» blitt forbundet med ordene 'vera' (latinsk "sant") og 'ikon' (gresk for "bilde"). Enten dreier det seg altså om en forvanskning av navnet eller så er det basert på en sekundær fortolkning ved at det opprinnelig var sløret som ble benevnt "vera ikon" (= sant bilde) og deretter gitt til den medlidende kvinnen. Vera er også brukt som kortform av Veronika. Navnedagen er 4. februar.

Kunstnerisk motiv

Legenden om St. Veronika som ga Jesus sin svetteduk har inspirert flere kunstmalere. I legenden finner en indirekte det tidligst eksisterende uttrykk for prinsippene bak trykkekunsten og billedtrykk.

Referanser

  1. ^ Harper, Douglas (november 2001). «Veronica». Online Etymology Dictionary. Besøkt 24. august 2007. .

Litteratur

  • Lorentz Dietrichson: Christusbilledet. Studier over den typiske Christusfremstillings Oprindelse, Udvikling og Opløsning. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Kjøbenhavn 1880.
  • Ferdinand Ohrt: "Den hellige Veronika" (s. 133-134). De danske Besværgelser mod Vrid og Blod. Tolkning og forhistorie. . København 1922.

Eksterne lenker