I dagens verden er Ståle Kyllingstad (1903–1987) et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og kulturer. Med fremskritt av teknologi og tilgang til informasjon har Ståle Kyllingstad (1903–1987) blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt i det moderne samfunnet. Enten gjennom sosiale nettverk, media eller daglige samtaler, har Ståle Kyllingstad (1903–1987) klart å påvirke måten vi tenker og handler på i hverdagen. Dette er grunnen til at det er avgjørende å gå dypere inn i dette emnet for å forstå dets betydning og implikasjoner på både individuelt og kollektivt nivå.
Ståle Kyllingstad | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. nov. 1903[1][2][3]![]() Kvinesdal | ||
Død | 26. nov. 1987[1][2][3]![]() Ringerike[4] Hønefoss[5] | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger ![]() | ||
Utdannet ved | Statens kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Ståle Kyllingstad (1903–1987) var en norsk billedhogger, glasskunstner og designer.
Han var kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk i perioden 1936–1946 og er ellers kjent for sitt store engasjement for forholdet mellom kunst og arkitektur og en lang rekke egne verk. Kyllingstad ivret blant annet for at kunstnerne måtte komme tidligere inn i planleggingen av nye bygg.
Ståle Kyllingstad var født i Kvinesdal, men han vokste opp på Soma i Høyland kommune i Rogaland. Han gikk først ved Norsk Kunsthandverksskule på Voss og studerte siden ved Statens kunstakademi. Etter dette dro han til Paris i 1926, der han gikk i lære hos den franske billedhoggeren Antoine Bourdelle. Kyllingstad debuterte på Høstutstillingen i 1927, hvoretter han dro til USA. Der jobbet han også sammen med franske kunstnere. Fra 1933 holdt han til på Østlandet, der han i 1936 ble knyttet til Hadeland Glassverk på Jevnaker. Han fungerte også i mange år som kunstanmelder i Nationen. I 1950 kjøpte han eiendommen Trygstad i Norderhov i Ringerike kommune og bosatte seg der, hvor han bodde til sin død i 1987.
Kyllingstad hevdet selv å ha hogget ut mer enn 800 tonn granitt i sin tid. Han hogg mer enn hundre større kunstverk. Mange av disse var krigsminnesmerker. Ellers er han blant annet kjent for sitt kjempehode av Aasmund Olavsson Vinje ved Eidsbugarden, "Havfruen" i Stavanger, "Ringerikspiken" i Hønefoss, en gave lagd i 1951 og gitt i 1952 grunnet åpningen av Hønefoss bro, "Bjørnene på bybrua" i Hønefoss, minnesmerket på Møllehaugen[6] i Farsund og "Hesten" utenfor rådhuset på Bryne. Kyllingstad bidro også med glassarbeider i utsmykkingen av det norske cruiseskipet MY «Stella Polaris» fra 1927.
Ståle Kyllingstads vei i Hønefoss er oppkalt etter Ståle Kyllingstad.