Spionen som visste for meget

I dag skal vi inn i den spennende verdenen til Spionen som visste for meget. Ved denne anledningen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Spionen som visste for meget, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. I tillegg vil vi analysere virkningen på ulike områder, enten det er i samfunn, kultur, økonomi eller andre relevante felt. Med den hensikt å gi en fullstendig og detaljert oversikt, vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger fra eksperter om emnet. Spionen som visste for meget har blitt et tema med økende interesse, og det er viktig å forstå dens natur og utvikling for å forstå dens innflytelse på vårt daglige liv.

Spionen som visste for meget
orig. The Glass Bottom Boat
Generell informasjon
SjangerRomantisk komedie
Utgivelsesår
  • 9. juni 1966 (1966-06-09) (USA)
Prod.landUSA
Lengde110 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiFrank Tashlin
Produsent
ManusforfatterEverett Freeman
MusikkFrank De Vol
SjeffotografLeon Shamroy
KlippJohn McSweeney jr.
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker
IMDb

Spionen som visste for meget (originaltittel: The Glass Bottom Boat) er en amerikansk romantisk komedie fra 1966, regissert av Frank Tashlin og produsert av Euterpe og Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Doris Day og Rod Taylor. Filmen handler om en enke som feilaktig mistenkes for å være en spion. Manus er skrevet av Everett Freeman.

Handling

Enken Jennifer Nelson jobber i PR-avdelingen på et forskningslaboratorium. Hun blir beæret da hun blir spurt om å skrive en biografi om sjefen sin, Bruce Templeton. Det hun ikke vet er at han bare har funnet på dette for å sjarmere henne. Templeton har akkurat utviklet en topphemmelig rakett, og partnerne hans er svært skeptiske til om Jennifer er til å stole på. En vakt overhører henne da hun ringer hjem til hunden sin, Vladimir, og antar at hun er en sovjetisk spion. I virkeligheten ringer hun til hunden flere ganger om dagen for å holde den i aktivitet, ettersom den alltid begynner å løpe rundt i huset hver gang telefonen ringer. CIA-agenten Edgar Hill blir innblandet i saken, men Templeton forteller ingenting til Jennifer. Forholdet deres utvikler seg raskt fra profesjonelt til romantisk.

Jennifer forteller Templeton at hun elsker ham på en fest hjemme hos han. Like etter blir han midlertidig hentet tilbake til arbeidet. Jennifer tar opp telefonen for å ringe Vladimir, men hører at Templeton er på linjen. Hun overhører ham snakke om at hun er en spion og om hans hemmelige sjarmoffensiv overfor henne. Rasende bestemmer hun seg for å forlate festen, men ikke før hun skremmer Templetons partnere ved å virkelig lure dem til å tro at hun er en spion. I mellomtiden finner Templeton ut at Hill ikke er en CIA-agent og innser at det er han som er den virkelige spionen. Hill konfronterer Jennifer etter at hun kommer hjem, men hun unnslipper ham og han blir arrestert. Jennifer og Templeton gjenopptar deretter romansen.

Medvirkende

Produksjon

FIlmen var Doris Days andre med Rod Taylor, etter Må ikke forstyrres (1965). Den var Days første med regissør Frank Tashlin. De jobbet også sammen i Operasjon Caprice (1967). Utendørsscenene i Spionen som visste for meget ble innspilt på Santa Catalina Island.[1]

Musikk

Mottakelse

Filmen var en kommersiell suksess.[2] Vincent Canby i The New York Times var imidlertid ikke imponert og mente at den var mislykket og «sank kjapt». Han syntes manuset var forutsigbart og absurd.[3]

Priser og nominasjoner

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1967 Golden Laurel Beste kvinnelige komedieskuespiller Doris Day 2.-plass

Referanser

  1. ^ «Notes for The Glass Bottom Boat (1966)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ Slifkin, Irv (2004). VideoHound's Groovy Movies: Far-out Films of the Psychedelic Era. Visible Ink Press. s. 43. ISBN 978-1578591558. 
  3. ^ Canby, Vincent (10. juni 1966). «The Screen: 'The Glass Bottom Boat': Comedy at Radio City Stars Doris Day A Chris Marker Film at the New Yorker». The New York Times. 

Eksterne lenker