Spekemat
I dag har Spekemat blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Spekemat fått større betydning i dagens samfunn. Enten det er en historisk figur, et aktuelt emne eller en ikonisk dato, har Spekemat fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Spekemat på forskjellige områder, så vel som dens relevans i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.
Spekemat er en fellesbetegnelse for mat som er konservert gjennom speking. Ulike typer kjøtt og fisk kan spekes. Eksempler på spekemat er fenalår, spekeskinke, spekekjøtt, spekepølse og spekefisk med mer.
I Norge har konservering gjennom speking vært kjent i mer enn 1000 år, og spekemat spises året rundt. Allikevel spiser nordmenn lite spekemat i forhold til andre europeere. Ifølge Forskning.no og Nofima spiste nordmenn i snitt cirka 0,4 kg spekeskinke per innbygger i 2009. I Spania og Italia var snittet henholdsvis 3,3 og 4,4 kg per person.[1]
I Norge er spekemat og grillmat mest populært i sommerhalvåret.
Referanser
- ^ Wenche Aale Hægermark. 2012. Få ord om skinke. Forskning.no og Nofima Arkivert 2012-01-23, hos Wayback Machine.. Besøkt 2012-04-10