I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sosiolekt fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Sosiolekt har vært et tema av interesse i flere tiår, og dets relevans er fortsatt høy i dag. I løpet av denne turen vil vi undersøke dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens utvikling over tid. Likeledes vil vi analysere de ulike meningene og standpunktene som finnes rundt Sosiolekt, samt hvilke utfordringer og muligheter det gir. Denne artikkelen har som mål å gi et omfattende og berikende syn på Sosiolekt, for å gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av dette fascinerende og innflytelsesrike temaet.
Sosiolekter er varianter av samme dialekt – innenfor det samme geografiske område. Sosiolektene bestemmes i utgangspunktet av sosial tilhørighet, etnisk tilhørighet og/eller kjønn.[1]
Innenfor ett og samme dialektområde kan ulike grupper av befolkningen snakke forskjellig. En dialekt kan romme ulike sosiolekter. En sosiolekt er en variant av den lokale dialekten som farges av brukerens sosiale status, alder, kjønn, utdanning eller yrke. Noen sosiolekter kan oppfattes som «finere» og mer «riktige» enn andre. Gjennom dialekten og sosiolekten kan vi signalisere til andre hvor vi hører hjemme – geografisk og sosialt. Talemålet vårt sier noe om vår egen identitet og bakgrunn.
Barn som leker sammen med barn med andre sosiolekter enn hjemmespråket, vil ikke sjelden bli «tospråklige», med språkskillet nær hjemmeinngangen. [trenger referanse]