I dagens verden er Sosialpedagogikk et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Dens implikasjoner strekker seg til alle aspekter av livene våre, fra den personlige til den profesjonelle sfæren. Det er derfor det er avgjørende å grundig analysere virkningen og mulige løsninger for å håndtere den. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene på Sosialpedagogikk og hvordan det har utviklet seg over tid. Fra sin opprinnelse til i dag har Sosialpedagogikk vakt stor interesse i samfunnet og det er vesentlig å utdype sin forståelse for å kunne adressere det effektivt.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Teori |
|
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
| Forskningsmetoder |
|
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
| Emner |
|
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
| Begreper |
|
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |
Sosialpedagogikk er et fagområde i krysningen mellom sosiologi og pedagogikk rettet mot oppdragelse og undervisning sett i sammenheng med sosialisering og tilpasning til samfunnet. Sentralt i teorien er at vi lærer i samvær og samspill med andre mennesker, og under påvirkning fra samfunnet rundt oss. Sosialpedagogikk nyttes gjerne om det praktiske arbeidsområdet med å tilrettelegge for barn og unge innen skoler, barnehage, barneinstitusjoner, fritidshjem, ungdomsklubber og spesialinstitusjoner.
En person utdannet innen sosialpedagogikk kalles sosialpedagog. Disse finnes innen nevnte arbeidsområder. I norsk skole kalles sosialpedagogen sosiallærer i grunnskolen og sosialrådgiver, eller bare rådgiver, i videregående opplæring.
Det Sosialpedagogiske Studiealternativet ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1974[1] som et resultat av positivismestriden på 1960- og 70-tallet.
Begrepet sosialpedagogikk har røtter tilbake til 1800-tallet, og spesielt boken Sozialpädagogik fra 1899 av den tyske filosofen Paul Natorp. Natorp beskrev sosialpedagogens oppgave som det å kartlegge sosiale betingelser for oppdragelse, og bestemme betingelser for oppdragelsen i utformingen av et sosialt liv. Den franske sosiologen Émile Durkheim ble talsmann for lignende synspunkter, også han ved århundreskiftet.