I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Soroud-e melli, som har skapt stor interesse i dagens samfunn. For å gi et bredt og detaljert syn på dette emnet, vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Soroud-e melli, fra dens opprinnelse eller utvikling til dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene rundt Soroud-e melli, samt utfordringene og mulighetene det gir. På samme måte vil vi fordype oss i mulige løsninger eller strategier for å møte vanskelighetene knyttet til Soroud-e melli. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi leserne en dypere og mer fullstendig forståelse av Soroud-e melli, med sikte på å oppmuntre til dialog og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dag.
Soroud-e melli (Pashto: ملی سرود - Millī Surūd; persisk: سرود ملی) er nasjonalsangen til Afghanistan. Den ble offisielt tatt i bruk i 2006 etter et vedtak i Loya jirga. Under det kommunistiske regimet ble en annen sang benyttet, Garam shah lā garam shah (گرم شه، لا گرم شه). Etter at det kommunistiske regimet falt, la Taliban ned forbud mot den, i likhet med all annen musikk.
Ifølge Afghanistans grunnlovs paragraf 20, skal nasjonalsangen være på Pashto, med omtale av "Gud er størst", samt navnene på folkegruppene i Afghanistan.[1] Sangen har fem vers, hvor folkegruppene benevnes i vers to og tre.[2] Sangen ble komponert av Babrak Wassa, med tekst av Abdul Bari Jahani.[2]