I dag er Sonoritet et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Det har blitt et interessepunkt for folk i alle aldre og over hele verden. Dens innvirkning kan observeres på forskjellige områder av dagliglivet, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. Sonoritet har utløst lidenskapelige debatter og generert ulike meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sonoritet, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, så vel som mulige fremtidige scenarier som kan oppstå som et resultat av dens utvikling.
Sonoritet (fra latin sonorus 'lydende', 'klingende') betegner i fonologien den relative hørbarheten av språklyden. De åpne vokalene (/a/-lydene) er de mest sonore mens de toneløse klusilene ligger i nedre del av skalen. Sonoriteten ligger blant annet til grunn for inndelingen av språklydene i sonoranter og obstruenter.
Noen forskere relaterer sonoritet i en hierarkisk system etter deres amplityde.[1] For eksempel vil uttalen av vokalen gi en sterkere lyd enn stoppkonsonanten , således skal rangeres høyere i sonoritetshierarkiet. Men organiseringen av sonoritet i amplitydeskalaer er ikke noe alment akseptert.[1]