I dagens verden har Sonja Hagemann blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og innflytelse dekker ulike områder, og påvirker både samfunnet som helhet og mer spesifikke aspekter av dagliglivet. Siden dens fremvekst har Sonja Hagemann utløst en rekke debatter og refleksjoner rundt dens betydning, dens implikasjoner og dens mulige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Sonja Hagemann spiller i samtidsverdenen, analysere dens relevans i ulike kontekster og dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv.
Sonja Hagemann | |||
---|---|---|---|
Født | 6. sep. 1898[1][2]![]() Oslo | ||
Død | 17. okt. 1983[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, litteraturkritiker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Eli Greve | ||
Barn | Fredrik Hagemann | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Norsk kulturråds ærespris (1980) |
Sonja Agnes Weyergang Hagemann (1898–1983) var en norsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker.
Hagemann var Dagbladets første barnebokkritiker, en beskjeftigelse hun hadde fra 1946 til 1971. Hun foreslo selv for avisen at den burde innføre litteraturkritikk av barnebøker, og hun hadde som uttrykt mål å utvikle en faglig fundert kritikk av barnebøker. Hun er fremfor alt kjent for det banebrytende trebindsverket Barnelitteratur i Norge. Det første bindet kom i 1965, det siste ble ugitt i 1974.
Hagemann mottok i 1980 Norsk kulturråds ærespris.
Hun var søster av kunsthistorikeren Eli Ingebretsen Greve.