I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Solnedgang, som har fått stor relevans på ulike områder de siste årene. Solnedgang har vakt stor interesse og debatt både i samfunnet og i akademia, og gjennomslagskraften har blitt tydelig på ulike områder, fra politikk til teknologi. Gjennom denne skrivingen vil vi analysere de forskjellige dimensjonene til Solnedgang, og utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser i dagens verden. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi en dypere forståelse av Solnedgang og dens rolle i dagens samfunn, så vel som dens potensielle implikasjoner for fremtiden.
Solnedgang, også kalt solefall og soleglad, er den tiden på døgnet da solen om kvelden går ned, og den øverste kanten av solskiven forsvinner under horisonten i vest.[1]
Langs den samme breddegraden vil tiden for solnedgang finne sted fire minutter senere for hver lengdegrad vestover og fire minutter tidligere for hver lengdegrad østover. I Norge er det tidligste tidspunktet for solnedgangen i midten av desember — klokken 15:11 i Oslo, klokken 15:28 i Bergen og klokken 14:31 i Trondheim. I Tromsø går solen ned klokken 12:00 26. november og går opp på nyåret. Det seneste tidspunktet for solnedgang i Norge er like før jonsok, da solen går ned klokken 22:44 i Oslo, klokken 23:11 i Bergen og klokken 23:38 i Trondheim (klokkeslett etter sommertid). Tromsø har midnattssol fra 17. mai.
Denne tiden på døgnet må ikke forveksles med skumring da det blir mørkt etter at solen er gått ned.
Når solen står lavt på himmelen får solstrålene lengre vei gjennom atmosfæren, og lyset blir rødlig. Fargene i lyset har ulik bølgelengde og brytes og spres ulikt. Mens de blå fargene bøyes vekk, vil de røde og gule, som brytes minst, nå fram til oss.[2][3][4] Partikler, vann, iskrystaller og forurensning i atmosfæren spiller inn på hvor sterke fargene på himmelen blir.