Solidaritetskomiteen for Vietnam

I dagens verden er Solidaritetskomiteen for Vietnam et tema som dekker et stort antall aspekter og er tilstede på alle områder av livet vårt. Enten på arbeidsplassen, sosial, kulturell eller personlig sfære, spiller Solidaritetskomiteen for Vietnam en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Det er viktig å forstå dens implikasjoner og dens innvirkning på livene våre, samt de forskjellige perspektivene som finnes på Solidaritetskomiteen for Vietnam. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Solidaritetskomiteen for Vietnam og hvordan det påvirker hverdagen vår.

Jakkemerker ble spredt i stort antall i regi av Solkom. Det såkalte «FNL-merket» var det vanligste.

Solidaritetskomiteen for Vietnam, i dagligtale ofte omtalt i kortformen Solkom, var en norsk organisasjon som arbeidet for å støtte FNL i Vietnamkrigen.

Organisasjonen ble opprettet i desember 1965, men opplevde fra 1967 av en radikalisering der slagord om Fred nå!, ble erstattet med slagord om Seier for FNL! Dette førte i 1968 til en avskalling som startet Vietnam-bevegelsen i Norge.

Solidaritetskomiteen forble likevel den sterkeste delen av bevegelsen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Alt i 1970 hadde Solkom 64 aktive grupper. I årene fra 1967 til 1975 ble det etablert FNL-grupper på minst 117 steder.[1] Aktiviteten var preget av ungdom, og gruppene ofte etablert i tilknytning til skoler og læresteder. Det innebar at etablerte grupper ofte ble lagt ned, og nye enda oftere opprettet. Den viktigste kraften bak komiteen var SUF(m-l), senere AKP(m-l).

I 1968 vedtok Solkom følgende politiske grunnlag for organisasjonen:

  • USA ut av Vietnam
  • Full støtte til FNL
  • Bekjemp USA-imperialismen
  • Norge ut av NATO

Solkom utga medlemsbladet FNL i Norge og det eksterne tidsskriftet For Vietnam. Dette ble solgt på stands på gater og torg. Det ble arrangert såkalte «Vietnam-uker» med konsentrert aktivitet vår og høst, og det ble mobilisert til demonstrasjoner mot USAs krigføring. Aktiviteten var også inspirert av erfaringene fra Sverige, der De förenade FNL-grupperna kunne vise til stor framgang.

I årene 1971 – 1972 la EEC-striden beslag på mye av engasjementet og arbeidskapasiteten på norsk venstreside. Likevel vokste Solkom i årene fram mot amerikanernes Vietnam-nederlag:

Utviklingen av organisasjonen[1] 1969 1970 1971 1972 1973
Totalt antall FNL-grupper 44 64 74 74 76
Steder m. aktivitet i Vietnam-uka[2] V24/H46 V67/H55 V55 V55 >100[3]
Oppslutning i demonstrasjoner [4][5]
Oslo 2000 1200 3000[6] --- 7500[7]
Bergen 500 1000 --- --- 1500
Trondheim 250 300 800 --- 900

1. mai 1975 jublet 8000 vietnamaktivister i Oslo etter USAs definitive Indokina-nederlag. To uker senere arrangerte Solkom festmøte og feiret med mer enn 1000 frammøtte i Arbeidersamfunnets hus.[8] Men etter USAs nederlag ble mye av grunnlaget for komiteens arbeid endret. Solidaritetskomiteen ble oppløst i desember 1977, dels på grunn av Vietnams stadig sterkere bånd til Sovjet.

Litteratur

Referanser og fotnoter

  1. ^ a b Organisasjons-tallene i tabellen er hentet fra James Godbolt: Den norske vietnambevegelsen, Side 222 - 226. Unipub (2010) ISBN 978-82-7477-444-5
  2. ^ V = vår, H = høst
  3. ^ I desember 72 - januar 73
  4. ^ Demonstrasjons-tallene i tabellen er hentet fra Terje Tvedt (red): (ml), side 218. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7 - fra fotnotene til Torstein Hjellums artikkel Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst. Han baserer seg bl. a. på For Vietnam nr. 4 1969, nr. 1 og 3 1970.
  5. ^ I 1973 var det også tog i Odda (600), Ålesund (600), Sauda (200) og Bodø (100).
  6. ^ I Oslo i 1971 hadde Solkom og Vietnambevegelsen fellesarrangement
  7. ^ I Oslo i 1973 var det fellesarrangement med Samorg som arrangør.
  8. ^ Side 152, Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4
Autoritetsdata