Solheimsvannet
Tidligere har samfunnet vært vitne til utallige fremskritt og endringer i Solheimsvannet som har hatt en betydelig innvirkning på måten vi lever og oppfatter verden rundt oss på. Fra vitenskapelige oppdagelser til kulturelle revolusjoner har Solheimsvannet spilt en avgjørende rolle i å forme vår nåværende virkelighet. Gjennom årene har vi sett hvordan Solheimsvannet har utviklet seg og tilpasset seg behovene og kravene til et samfunn i stadig endring. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Solheimsvannet i ulike aspekter av våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi tenker og handler på.
| Solheimsvannet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Solheimsvannet 60°22′09″N 5°20′48″Ø | |||
Solheimsvannet er en innsjø mellom Fabrikkgaten og Minde i Bergen med avløp sørover, til Kristianborgvatnet og videre til Fjøsangerbukten i Nordåsvatnet.
Sjøen er på 35 dekar, og langs breddene er det opparbeidet parkanlegg, gang- og sykkelstier. Første del ble opparbeidet i 1992.
Solheimsvannet er trolig hekkeplass for 16 fuglearter, også rødlistede arter som stær og sothøne.[1] Sothønen hekker ikke andre steder i Vestland fylke enn i Bergen kommune, blant annet i Solheimsvannet, Ortuvannet og spesielt i Tveitevannet. I Solheimsvannet er arten truet av planen om tursti også gjennom våtmarken på østsiden av vannet. Knoppsvaneparet vil også forstyrres i hekkingen. Paret har fått kull her i flere sesonger, fem unger i 2020, syv i 2021 og tre i 2022. 2020-kullet vil selv ta til å hekke i 2023. Av 2021-kullet fra Solheimsvannet er to sett i Sagvåg på Stord, én overvintret i byparken i Bergen, og to sett i Sæbøvik.[2]