Solar Maximum Mission

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i temaet Solar Maximum Mission, utforske dets mange fasetter og gi et helhetlig syn som lar leseren bedre forstå viktigheten og relevansen i ulike sammenhenger. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets innflytelse på det personlige plan, er Solar Maximum Mission et tema som fortsetter å vekke interesse og skape debatt. Gjennom dybdeanalyse og et bredt spekter av eksempler vil vi undersøke de ulike dimensjonene til Solar Maximum Mission, adressere dens globale implikasjoner og fremheve dens rolle i å forme vårt nåværende miljø. Enten du er en ekspert på området eller bare nysgjerrig på å lære mer, lover denne artikkelen å tilby et rikt og innsiktsfullt perspektiv på Solar Maximum Mission.

Solar Maximum Mission
Solar Maximum Mission
COSPAR ID1980-014A
Operatør NASA
Masse 2315.0 kg
Dimensjoner ~4 m × ~2.3 m
Oppdrags­lengde 9 år
Oppskytning 14. februar 1980; kl 15:57:00 UTC
Oppskytnings­sted Cape Canaveral, USA
Oppskytnings­fartøy Thor-Delta
Banesonde
Satellitt rundt Jorden
Eksentristitet 0.00029
Inklinasjon 28,5°°
Apogeum 512.0 km
Perege 508.0 km
Omløpsperiode 94.80 min.
Omløp per dag 15.19

Solar Maximum Mission (eller SolarMax) var en satellitt designet for å undersøke fenomener på solen, spesielt solstormer. Den ble skutt opp 14. februar 1980.

Bare et par måneder etter oppskytning gjorde imidlertid en elektronikkfeil at sonden gikk inn i hvilemodus, og de neste tre årene forble den inaktiv. I 1984 hentet Challenger-oppdraget sonden og reparerte elektronikkfeilen før den ble sendt tilbake i bane. Solar Maximum Mission fikk senere tatt tusenvis av bilder av solens korona før den gikk inn i jordens atmosfære igjen i juni 1989.[1]

Referanser

  1. ^ Burkepile, C. (1998). «Solar Maximum Mission Overview» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. april 2006. Besøkt 18. mai 2012. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.