I denne artikkelen vil vi utforske og analysere Sola prestegjeld i dybden. Fra historien til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi dykke ned i alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. Med en mangefasettert tilnærming vil vi ta for oss alt fra historiske og kulturelle perspektiver til samtidsdiskusjoner og fremtidsprojeksjoner. Sola prestegjeld er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange og har utløst debatter og refleksjoner på ulike områder. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og forståelsen av Sola prestegjeld.
Sola prestegjeld, inntil 1968 Håland prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Jæren prosti. Det omfattet sogn i Sola kommune i Rogaland fylke, og hovedkirken var Sola kirke.
Solas kirkesogn er nå en del av Sola kirkelige fellesråd, som er underlagt Jæren prosti i Stavanger bispedømme i Den norske kirke.
Hálands sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Håland prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] besto fra denne tiden av hovedsognet Haaland kircke (nedlagt 1840)[4], med Sola og Tjora annekssogn.[5] Prestegjeldet er i 1620 oppført i Graagaas som Haaland Præstegjeld under Jedernnis Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[6]
Ved kgl.res. av 27. november 1739 ble Madla sogn overført til Haaland prestegjeld fra Latinskolen i Stavanger, med virkning fra 1741.[5]
Haaland prestegjeld dannet grunnlaget for Haaland formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 19. oktober 1840 ble Håland, Sola og Tjora sogn slått sammen til Sola sogn.[5]
Prestegjeldet inngikk i det nye Stavanger bispedømme fra 1. januar 1925.[8]
Ved kgl.res. av 2. desember 1966 ble Madla sogn skilt ut som eget sognekall, med virkning fra 1. mai 1967. Fra 1. januar 1968 fikk Håland prestegjeld navnet Sola prestegjeld.[9]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[10]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[11]