I samtiden har Snillisme blitt et tema for konstant interesse og debatt. Dens relevans dekker flere områder, fra teknologi til kultur, inkludert økonomi og politikk. Snillisme har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og generert blandede meninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Snillisme og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dets opprinnelse til dets mulige langsiktige konsekvenser, vil vi fordype oss i en dyp og streng analyse for å bedre forstå dette fenomenet som er så allestedsnærværende i dag.
Snillisme[1] er et begrep som særlig henviser til bedriftsledere og myndigheter. Det er misforstått snillhet som går ut på å være overdrevent forståelsesfull og imøtekommende, ofte av frykt for å ta upopulære avgjørelser.[1]
Begrepet ble første gang tatt i bruk på lederkonferanser på slutten av 1970-årene av bedriftsrådgiver Gisle Espolin-Johnson. Siden er begrepet brukt i samfunnsdebatter og om individers holdninger både i media og i Stortingsalen, særlig etter at Rune Gerhardsen satte begrepet på dagsordenen ved sin bok Snillisme på norsk i 1991.[2]