Snare

I dagens verden er Snare et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin betydning i historien eller sin relevans i dagens verden, har Snare blitt et tema som vekker lidenskaper, motstridende meninger og heftige debatter. Fra akademia til arbeidsplass har Snare klart å fange oppmerksomheten og interessen til både eksperter og nyfødte. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Snare, analysere dens innvirkning på ulike livssfærer og dens relevans for å forstå verden rundt oss.

Snare er en eldgammel form for jaktredskap, konstruert for fangst av småvilt og fugler. Dette fangstredskapet er kjent helt tilbake til steinalderen, da det ble laget av tynne vidjekvister, dyresener eller skinnstrimler. Senere ble snaren laget av hestetagl, og etter det av tynn metalltråd.

Snaren ble gjerne festet slik at viltet fikk hodet inn i en renneløkke, og deretter fikk den blodpropp/blodtrannsporten til hjernen stoppet når det prøvde å frigjøre seg. Viltet dør etter få sekunder. Rype, storfugl og hare har vært de vanligste byttene ved snarejakt.

Utformingen av snarer har tradisjonelt blitt gjort etter hvor dyrene ferdes. Rype og storfugl ble gjerne fanget på bakken, ved at en laget et enkelt gjerde av kvister som ledet til åtet, som gjerne besto av tørkede bær. Åtet ble plassert på begge sider av en port, der løkken ble plassert i hodehøyde. Byttet ville først spise tomt på ene siden, og så prøve seg på andre siden, med døden til følge.

Skulle snaren settes i et tre, dvs. henges opp, bruktes en klavelignende gren, der løkkene (oftest to, for å sikre at byttet ikke kunne smette unna) sto midt i åpningen, med agnet bundet fast under. Fuglen ville bruke klaven som vagle, og rakk sjelden ned til maten.

Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med 1. november til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner:

  • Oppland Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Øystre Slidre og Vang.
  • Telemark Hjartdal, Seljord, Fyresdal, Tokke, Vinje og Tinn.
  • Aust-Agder Bygland, Valle og Bykle.
  • Vest-Agder Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal.
  • Rogaland Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Gjesdal og Suldal.
  • Hordaland Odda, Eidfjord, Voss, Vaksdal og Kvam.
  • Møre og Romsdal Rauma, Norddal og Stordal.
  • Trøndelag Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal, Oppdal, Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker.
  • Nordland Grane, Hattfjelldal, Rana, Hemnes, Beiarn, Brønnøy, Steigen, Sørfold, Øksnes, Evenes, Tysfjord og Narvik.
  • Troms Bjarkøy, Ibestad, Tranøy, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Skånland, Lavangen og Gratangen.
  • Finnmark Alle kommuner unntatt Vardø.

Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag.


En variant av snaring er å bruke en løkke av messingtråd til å fange større ørret og laks med, mens fisken står stille på ett sted. Løkken må da tres inn på fisken bakfra uten at fisken aner uråd og forsvinner. Feste for tråden er like foran halefinnen.

Se også