Smestad

I dagens verden har Smestad blitt et tema av interesse for mange mennesker. Siden oppstarten har Smestad fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner, og generert debatter, samtaler og refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunnet. Dens tilstedeværelse har blitt tydelig på forskjellige områder, fra populærkultur til politikk, inkludert vitenskap, teknologi og kunst. Smestad har klart å overskride barrierer og grenser, og blitt et element som er tilstede i hverdagen til millioner av mennesker rundt om i verden. Med viktige implikasjoner på globalt nivå har Smestad posisjonert seg som et relevant tema som fortjener å bli analysert og diskutert fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Smestad, analysere virkningen, utfordringene og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.

«Smestad» har flere betydninger.
Bakkekroen ved Smestadkrysset
Foto: Erlend Bjørtvedt

Smestad er et boligstrøk i Oslo. Strøket ligger nord for Hoff og Skøyen, og øst for Montebello i Bydel Ullern. Det har sitt navn etter Smestad gård, som ble utparsellert til villabebyggelse i årene etter at Smestadbanen ble bygget i 1912.

Smestad skole

Skolen ble åpnet i 1938 og har i 2015 rundt 690 elever. Kong Harald, prinsesse Märtha Louise og kronprins Haakon Magnus har alle vært elever på skolen.[1]

Smestad hovedgård

Smestad hovedgård er en villa i sveitserstil med adresse Monolitveien 46 i Oslo. Villaen ble bygget på slutten av 1800-tallet av Carl Smestad, og var hovedhuset til Smestad gård. Gården stammer fra 1100-tallet og var da underlagt Hovedøya Kloster, senere Krongård. I 1682 ga Henrich Lachmann gården navnet Smestad. Gården ble i 1706 solgt til Jacob Olssøn Smestad[2]; den var da den største gården i Aker kommune.[trenger referanse]

I 1728 ble den opprinnelige gårdseiendommen delt i to. De nye gårdene ble kalt Øvre og Nedre Smestad. Øvre Smestad gård ble solgt til Aker kommune i 1922 for utvikling til boligstrøk.[3] På Nedre Smestad gård ble det på 1980-tallet bygget 65 boliger som i dag utgjør Boligsameiet Smestad Hovedgård.[4]

Smestaddammene

Smestaddammene ble bygget sent på 1800-tallet av Carl Smestad som et anlegg som kunne tjene som is-reservoar for Oslo; isen ble brukt til nedkjøling av ferskvarer.[5][6]

Referanser

  1. ^ «Skolens historie». Smedstad skole. 7. april 2015. Besøkt 18. januar 2017. 
  2. ^ «Kart over gårder i Aker» (html). Oslo byarkiv. Besøkt 19. januar 2017. 
  3. ^ Norsk Allkunnebok (1948).
  4. ^ «Om Sameiet». Sameiet Smestad Hovedgård. Arkivert fra originalen 18. januar 2017. Besøkt 18. januar 2017. 
  5. ^ Aftenpostens papirutgave, 25. februar 2014
  6. ^ Rundt Smestaddammene og Ullernåsen: Smestad, Skøyen, Abbediengen. Huse Hoff, Øivind Rødevand

Se også