Artikkelen presentert nedenfor vil ta for seg temaet Slaget ved Bulgarophygon, som for tiden vekker stor interesse og nysgjerrighet. Slaget ved Bulgarophygon har vært gjenstand for debatt og refleksjon på ulike områder, fra det faglige til det sosiale. Gjennom historien har Slaget ved Bulgarophygon spilt en betydelig rolle i utviklingen av samfunnet, og påvirket ikke bare individuelle beslutninger, men også kulturen og verdiene i en epoke. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utdype kunnskapen og forståelsen av Slaget ved Bulgarophygon, utforske dens forskjellige dimensjoner og dens innvirkning på dagliglivet.
Slaget ved Bulgarophygon fant sted sommeren 896 nær byen Babaeski i dagens Tyrkia. Det sto mellom det bulgarske imperiet og Bysants. Bakgrunnen for slaget var at bysantinerne i 894 flytta markedet med bulgarske varer fra Konstantinopel til Thessaloniki, noe som betydde at de bulgarske handelsmennene måtte betale høyere skatt. Derfor erklærte Simeon I av Bulgaria Bysants krig. I det første slaget, i 894, ble bysantinerne knust. De fikk deretter magyarerne til å angripe bulgarerne bakfra, men også disse ble beseira, i 896 i slaget ved Søndre Bug. Bulgarerne dro dermed sørover for å angripe bysantinerne.
Bulgarerne vant en knusende seier. Etter slaget ble det inngått en fredsavtale mellom de to landa, som formelt sett varte fram til Leo VIs død i 912. Bysants måtte betale en årlig skatt til Bulgaria.