Skral Festival

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Skral Festival og dens innvirkning på vårt moderne samfunn. Skral Festival har vært gjenstand for studier og interesse gjennom årene, og relevansen har ikke blitt mindre over tid. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene og fasettene ved Skral Festival, fra dens opprinnelse til dens rolle i dagens verden. Vi vil dykke ned i dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike sfærer, så vel som dens relevans for allmennheten. Gjennom denne utforskningen håper vi å gi et mer fullstendig og berikende syn på Skral Festival, for bedre å forstå dens betydning og implikasjoner for verden vi lever i.

Skral Festival
StedGrimstad
TidspunktJuli
Grunnlagt2003
TypeMusikkfestival
GenrePopmusikk, Hiphop, Rock
Nettstedhttp://www.skral.no

Skral Festival er en norsk musikkfestival som ble avholdt sommerstid i Grimstad fra 2003 til 2008, og på nytt fra 2015 til 2022. I 2023 gikk festivalen konkurs på nytt.[1]

Historikk

Festivalen ble startet i 2003 som en hagefest med budsjett på 23 000 kroner.[2] Festivalen flyttet til Groos friluftsområde i 2006, og hadde samme år 4500 besøkende.[2] I 2007 ble festivalen utvidet fra to til tre dager, med et budsjett på 3 600 000 kroner og 9000 besøkende.[2][3] Blant artistene i 2007 var The Game, Sean Paul, Brett Anderson, Sondre Lerche og Thomas Dybdahl.[4]

Sommeren 2008 ble festivalen nesten utsolgt, med 13 000 besøkende. Likevel ble det 8. oktober samme året gjort kjent at festivalen skulle legges ned.[5] Nær seks år senere, i oktober 2014, ble det offentliggjort at festivalen skulle gjenoppstå, nå med Toffen Gunnufsen som daglig leder og musikksjef. Gunnufsen begynte i jobben 1. januar 2015[6], og arrangerte sin første festival sommeren 2015.[7][8] Den ble arrangert på nytt somrene 2016, 2017, 2018 og 2019.[9][10][11][12] I 2019 gikk festivalen konkurs.[12] Den startet likevel opp igjen.[13]

I 2022 ble det solgt få billetter til Skral Festival, og ledelsen besluttet at det ikke skulle arrangeres festival sommeren 2023.[14] Høsten 2023 gikk Skral Festival konkurs på nytt.[1]

Visjon

Festivalen hadde som visjon å være «Den lille festivalen med det store hjertet». Hovedmålsetningen var å «være Norges koseligste festival», og primærmålgruppen var musikkinteresserte i alderen 18–35.[2]

Drift

Skral Festival ble fra 2003 til 2008 drevet av selskapet Kulturkollektivet AS, med et driftstyre på 9 personer. Initiativtakerne var Mikal Vassbotn, Marcus G. Vik og Stian Tobiassen. Vedtektene var utformet slik at ingen kunne sikre seg økonomisk gevinst ved sin deltakelse på festivalen.[2]

I 2014 kjøpte Per Karsten Ims' heleide selskap Arjuna AS opp 60 % av aksjene i Skral Festival.[15][16][17]

Referanser

  1. ^ a b Marthinussen, Linn-Christin (24. februar 2023). «Konkurs: - Trist og vondt». borsen.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2023. 
  2. ^ a b c d e Agderposten papirutgave 16. april 2008
  3. ^ Kleiberg, Gunnar (16. juli 2007). «9000 på Skral festival». NRK. Besøkt 11. desember 2023. 
  4. ^ Skral Festival - Artister 2007[død lenke]
  5. ^ Skral festival legges ned av Joakim Thorkildsen, Dagbladet.no 8. oktober2008
  6. ^ «Skral Festival gjenoppstår med Toffen i førersetet». Agderposten. 7. oktober 2014. Arkivert fra originalen 31. oktober 2014. Besøkt 31. oktober 2014. 
  7. ^ «Skral Festival 2015». Songkick (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  8. ^ Eikeland, Torgeir (19. oktober 2016). «(+) Toffen slutter ikke i Skral». fvn.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2023. «Toffen Gunnufsen fortsetter som daglig leder i Skral festival, selv om han er med å starte Kadettfestivalen i Bærum i 2018.» 
  9. ^ «Skral Festival 2016». Songkick (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  10. ^ «Skral Festival 2017». Songkick (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  11. ^ «Skral Festival 2018». Songkick (på engelsk). Besøkt 31. mai 2019. 
  12. ^ a b Drefvelin, Caroline (8. november 2019). «Skral-festivalen er konkurs». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2023. «Eierselskapet Arjuna gikk konkurs tidligere i år, skriver DN. Agderposten skrev at festivalen hadde vært på jakt etter en eller flere nye eiere. Mens Arjuna hadde 60 prosent av aksjene, hadde gründerne Mikal Vassbotn og Stian Tobiassen resten. | Arjuna var eid av festivalinvestor Per Kristian Ims. Ims har flere konkurser bak seg, ifølge Aftenposten. | Årets Skral-festival kunne du oppleve den 9. og 10. juli i Grimstad.» 
  13. ^ Haugen, Martin (5. desember 2019). «(+) Så mye måtte de betale for Skral-navnet etter budrunde». gat.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2023. «Gjenoppstår: Skral festival gikk tidligere ... Ims. Da Arjuna AS også gikk konkurs høsten 2019, valgte styret i Skral Festival AS å begjære oppbud ...» 
  14. ^ NRK (19. desember 2022). «Blir ikke Skral Festival i 2023». NRK. Besøkt 11. desember 2023. 
  15. ^ «Festivalinvestor Per Karsten Ims konkurs igjen. Skylder millionbeløp.». www.aftenposten.no. 13. august 2019. Besøkt 11. desember 2023. «Oslo kemnerkontor har tirsdag slått to av Per Karsten Ims’ heleide selskaper, Arjuna AS og TH 25 Drift AS, konkurs. Det blir den niende og tiende konkursen festival- og eiendomsinvestoren har vært involvert i siden 2017. (---) Ims er en omstridt karakter i festivalbransjen og har tapt mye penger på investeringer i kulturlivet. Arjuna AS er et moderselskap med flere datterselskaper, og eier blant annet 60 prosent av Skral festival i Grimstad. Ifølge advokat Egil Hatling, som er oppnevnt som bobestyrer for konkursboet, skylder Arjuna 1,5 millioner kroner til kemneren.» 
  16. ^ «Krangel blant festivalaktører». Dagsavisen (på norsk). 19. november 2017. Besøkt 11. desember 2023. «Da Skral Festival ble relansert i 2015, med Toffen Gunnufsen som daglig leder, gikk Per Karsten Ims inn som hovedeier.» 
  17. ^ Aas, Tarald Reinholt (14. august 2019). «(+) Skral-gründer: – En situasjon vi gjerne skulle vært foruten». agderposten.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2023. «Så kom konkursen til majoritetseier Per Karsten Ims. Gründer Mikal Vassbotn har likevel klokkertro på ny Skral Festival i 2020.» 

Eksterne lenker

Autoritetsdata