I Skleritt-verdenen kan vi finne et bredt utvalg av elementer som lar oss utforske og utdype betydningen deres. Fra sin opprinnelse til i dag har Skleritt spilt en grunnleggende rolle i folks liv, og har betydelig innvirkning på flere aspekter. Opp gjennom historien har Skleritt vært gjenstand for studier, debatt og strid, noe som har bidratt til berikelse av kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Skleritts verden for å forstå dens betydning, utvikling og relevans i dagens samfunn.
| Skleritt | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Oftalmologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | H15.0 | ||
| ICD-9-kode | 379.0 | ||
| DiseasesDB | 11898 | ||
| eMedicine | 809166, 1228324 | ||
| MeSH | D015423 | ||
Skleritt er en alvorlig betennelsessykdom som angriper det hvite ytterlaget i øyet, kjent som sklera. Sykdommen kan oppstå i samband med andre sykdommer i kroppen, så som Wegeners granulomatose eller revmatoid artritt. Den kan også opstå i forbindelse med menstruasjonslidelser. Av den grunn opptrer skleritt ofte hos yngre kvinner. Det finnes tre typer skleritt: diffus skleritt (den vanligste), nodulær skleritt og nekrotiserende skleritt (den alvorligste).
Begrepet "Episkleritt" henviser til betennelse i episklera.
Noen kjente symptomer på sykdommen er følgende:
Skleritt kan oppdages gjennom visuelle synstester og gjennom CT scan, MRI og ultrasonografi.
I alvorlige tilfeller av nekrotiserende skleritt må en øyeoperasjon utføres for å reparere skadet vev i øyet og bevare pasientens syn. I mindre alvorlige tilfeller kan det utskrives ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter, så som ibuprofen som smertestillende. Skleritt i seg selv behandles peroralt (medisin som inntas gjennom munnen) med medikamenter inneholdende corticosteroider samt med øyedråper. I noen tilfeller utskrives antibiotika. Øyedråper alene kan ikke behandle skleritt. Ubehandlet kan skleritt forårsake blindhet.