I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Skjoldet, og utforske dens mange fasetter og dens relevans i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dagliglivet har Skjoldet vært gjenstand for debatt, studier og beundring over tid. Gjennom denne reisen vil vi søke å forstå dens innvirkning på forskjellige områder, fra kultur til teknologi, inkludert dens innflytelse på politikk og økonomi. Vi skal lære hvordan Skjoldet har markert betydelige milepæler i historien og formet måten vi oppfatter verden rundt oss på. På samme måte vil vi undersøke dens rolle i dag og anslag om utviklingen i fremtiden. Snart skal vi utforske de ulike perspektivene og refleksjonene som Skjoldet reiser i samfunnet, og åpner døren for en opplysende debatt om dens relevans og mening i samtidens kontekst.
Skjoldet | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Latinsk navn | Scutum | ||
Forkortelse | Sct | ||
Genitivsform | Scuti | ||
Symbologi | Navngitt av Johannes Hevelius | ||
Rektascensjon | 19 h | ||
Deklinasjon | −10° | ||
Areal | 109 kvadratgrader nr. 84 av stjernebildene | ||
Stjerner sterkere enn mag. 3 | 0 | ||
Sterkeste stjerne | α Scuti (3,85. mag.) | ||
Meteorsvermer | |||
Tilgrensende stjernebilder | |||
Synlig mellom breddegradene | +80° og −90° |
Skjoldet (fra latin Scutum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Stjernebildet het originalt Sobieskis Skjold (Scutum Sobiescanum) og var oppkalt etter Jan III Sobieski av Polen for å feire seieren over Det osmanske rike ved Slaget ved Wien.[1]