Denne artikkelen vil ta opp temaet Skipssnabel, som har vakt stor interesse i ulike samfunnssfærer. Skipssnabel er et høyaktuelt tema som har gitt opphav til en rekke debatter, studier og forskning de siste årene. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på folks daglige liv, så vel som dens innflytelse på ulike områder som økonomi, teknologi, kultur, politikk, blant andre. Derfor er det viktig å utdype kunnskapen og forståelsen av Skipssnabel, for å analysere omfanget, implikasjonene og mulige løsninger.
Skipssnabel eller rostra (av lat. rostrum) I antikken også brukt om bronsebelagte spisse rambukker i forstavnen på krigsskip. Disse kunne brukes som rambukker, til å lage hull i fiendtlige skip.
Ved sjøslag var det vanlig å ta rostra til den tapende part som krigsbytte. Etter slaget ved Antium i 338 f.Kr., hvor romerne seiret over volskarane (volsci), satte de stavnene fra fiendeskipene opp rundt talerstolen i Forum Romanum. Denne ble senere kjent som rostra, flertallsformen av rostrum. I moderne engelsk er «rostrum» fremdeles et ord for talerstol.