Skedulering
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Skedulering, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra dens første manifestasjoner til dens utvikling over tid, har Skedulering satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. På denne måten vil vi nøye analysere de ulike aspektene som gjør Skedulering til et tema av universell interesse, samt implikasjonene det har i ulike kontekster og kulturer. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på emnet eller om du akkurat begynner å oppdage viktigheten, denne artikkelen vil gi deg et komplett og berikende innblikk i Skedulering.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Skedulering er innen informatikk den metode hvorigjennom arbeid som er blitt spesifisert blir tildelt ressurser for å fullføre arbeidet. Arbeidet kan være virtuelle enheter som tråder, prosesser eller dataflyt, som igjen blir skedulert over på maskinvareressurser slik som mikroprosessorer, nettverksforbindelser eller utvidelseskort.
En skeduler er det som utfører skeduleringsaktiviteten. Den er ofte implementert slik at de holder alle datamaskinens aktiviteter opptatte (slik som lastbalansering), tillate flere brukere å dele systemets ressurser effektivt eller for å oppnå tjenestekvalitet. Skedulering eller fundamentalt for datasystemer i seg selv og en iboende del av utførelsesmodellen til et datasystem; konseptet med skedulering gjør det mulig å ha fleroppgavekjøring på en enkelt CPU.
Skedulering inngår i operativsystemer, i enkeltstårende såvel som i datanett (tidsdelte operativsystemer som Unix og dets derivater, nettverksoperativsystemer og distribuerte operativsystemer), i innebygde systemer og i databaser.
Litteratur
- Operating Systems: Three Easy Pieces av Remzi H. Arpaci-Dusseau and Andrea C. Arpaci-Dusseau. Arpaci-Dusseau Books, 2014.