Skalmeie

I dagens verden har Skalmeie blitt et tema av stor betydning og relevans for ulike sektorer i samfunnet. Enten i den personlige, profesjonelle eller sosiale sfæren, har Skalmeie fanget oppmerksomhet og generert debatter rundt dens innflytelse og innvirkning på livene våre. Fra dens innvirkning på mental helse og velvære, til dens påvirkning på økonomien og miljøet, er Skalmeie et tema som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Skalmeie, utforske dens ulike dimensjoner og dens innvirkning på dagens samfunn.

Skalmeier, Syntagma musicum
Kvinne med bass-skalmeie (Tobias Stimmer ca. 1500)

Skalmeie er et treblåseinstrument med dobbelt rørblad eller et klemt sylindrisk rørblad og konisk rør. På det meste har den syv hull på oversiden og det kan også være et hull for venstre tommelfinger. Klangen er svært høy, skarp og – spesielt for de lave tonene – nasal. Toneomfanget er 1½-2 oktaver. Ved hjelp av gaffelgrep kan man spille kromatisk med unntak av halvtonen over den dypeste tonen.

Skalmeien stammer fra den orientalske zurna og dukket opp i Europa i middelalderen. I renessansen ble den bygget i c/f-stemming med omfangene piccolo, sopranino, sopran, alt, tenor og bass. Bass-skalmeien er lite håndterlig og krever svært mye luft.

Skalmeie var utgangspunktet for utviklingen av barokkoboen, som ble konstruert i musikkmiljøet rundt franskekongens hoff på midten av 1600-tallet, og oboen fortrengte snart skalmeien fullstendig fra konsertscenene.

I noen deler av det vestlige middelhavsområdet og i Bretagne har instrumenter av skalmeiefamilien vært brukt i folkemusikk fram til vår tid (og dels revitalisert). Eksempler på slike skalmeielignende folkemusikkinstrumenter er bretonsk bombarde, katalansk tarota, oksitansk autbòi, sør-italiensk ciaramella, ligurisk piffero og kroatisk sopila. Utenfor Europa har instrumenter av skalmeiefamilien vært svært utbredt, og er det fremdeles.

Fra midten av 1900-tallet har det på ny blitt bygget og spilt skalmeie til bruk under framføring av europeisk middelalder- og renessansemusikk, av folkemusikere og i moderne musikk.

Se også

  • Zurna – forløperen, ofte med sylindrisk rørblad
  • Bombarde – svært lik skalmeie
  • Barokkobo – en videreutvikling med dobbelt rørblad

Litteratur

  • Walter Frei: Schalmei und Pommer: Ein Beitrag zu ihrer Unterscheidung. I Die Musikforschung, 14. årgang, hefte 3. juli/september 1961, s. 313–316
  • Heinz Stefan Herzka: Schalmeien der Welt. Volksoboen und Volksklarinetten. Verbreitung und Geschichte der Musikinstrumente mit dem magischen Klang. Tekstbok og CD-ROM. Schwabe, Basel 2003, ISBN 3-7965-1969-5.
  • Klaus Hubmann: «Schalmei» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.

Eksterne lenker

(en) Shawms – kategori av bilder, video eller lyd på Commons