Singularis

I dagens verden har Singularis blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Enten på grunn av dens historiske innvirkning, dens relevans i dagens samfunn eller dens innflytelse på forskjellige områder, har Singularis fanget oppmerksomheten til både akademikere, profesjonelle og amatører. I denne artikkelen vil vi grundig utforske dens betydning, dens utvikling over tid og dens relevans i den nåværende konteksten. Fra sin opprinnelse til sin rolle i den moderne verden, er Singularis et emne som fortjener å bli analysert i detalj og kritisk for å forstå dets sanne omfang og implikasjoner.

Singularis (forkortet: sg., eller sing.[1]) er et grammatisk trekk i kategorien numerus. Det er det umarkerte trekket i kategorien. I tillegg til å uttrykke at ordet som står i singularis refererer til en referent, kan det også uttrykke generisk referanse (setningen Bjørnen er et pattedyr refererer til alle bjørner, selv om substantivet står i singularis). I mange språk står også substantivet i singularis etter tallord, dette gjelder f.eks. alle tyrkiske og uralske språk. I tyrkisk tyder baş «hode», başlar er flertallsformen, men «fem hoder» er beş baş i singularis, ikke i pluralis.

På norsk brukes ofte begrepet «entall» eller «entallsform» i stedet for singularis.

Referanser

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 19. november 2021.