Silikastøv

I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Silikastøv. Fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, og passerer gjennom hovedkarakteristikkene og relevante bruksområder i dag. Silikastøv har vært gjenstand for stor interesse og debatt de siste årene, noe som har motivert forskere, eksperter og entusiaster til å studere den videre. Gjennom denne artikkelen håper vi å kaste lys over de mest relevante aspektene ved Silikastøv, og gi leserne våre et fullstendig og oppdatert syn på dette spennende og viktige emnet.

Silikastøv partikler sett gjennom et mikroskop

Silikastøv, også kjent som mikrosilika, er røykgass-støv fra ferrosilisium og silisiumproduksjon. Siden Norge er ledende på produksjon av ferrosilisium, har landet spilt en viktig rolle i for bruk av silikastøv i betong[1]. Silikastøv betegnes som et pozzolan i betongteknologien og har tilsvarende eller bedre egenskaper enn flyveaske. Diameteren til partiklene er i gjennomsnitt 0,15 mikrometer eller 0,00015 mm og blainefinheten er i området 15000-25000 m2/kg .

Norske betongbruer har krav til å inneholde silikastøv i betongresepten(3-10%) etter krav fra Statens Vegvesen.[2]

På grunn av ekstremt høy finheten gir det en god tetthet og bestandighet i betongen og er med på å påvirke både ferske og herdende egenskaper. Hovedgrunnen til å bruke mikrosilika i betong er dens positive effekt på betongens mekaniske styrke. Den økte finheten øker også behovet for vann i blandingen. Heften mot armering kan øke med opptil 50-100 prosent, så faren for korrosjon blir også redusert. Trykkfastheten, strekkfastheten og e-modulen blir som ved flyveaske redusert i tidligfasen. Dette skjer selvfølgelig fordi silika reagerer med reaksjonsproduktet til vann og sement. Når silikaen først reagerer skjer det raskt og reaksjonen er så å si ferdig etter 28 døgn. Avbindingstiden og temperaturen er lite påvirket ved normal dosering (opptil 10%). Hydratiseringsprosessen avgir mer varme enn ved sementhydratisering, men reaksjonen skjer tregere og gir derfor ikke økte temperaturer .

Referanser

  1. ^ Jahren, Per (2011). Betong: historie og historier. ISBN 9788251-926997. 
  2. ^ «Standard beskrivelse for bruer og kaier». Arkivert fra originalen 15. mai 2017. 
Autoritetsdata