I dagens verden har Silent Aircraft Initiative tatt en grunnleggende rolle på ulike områder av samfunnet. Fra dens innvirkning på teknologien til dens innflytelse på den sosiale sfæren, har Silent Aircraft Initiative markert et før og etter i vår måte å leve og forholde seg til. Over tid har Silent Aircraft Initiative vært gjenstand for studier og debatt, og skapt både beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Silent Aircraft Initiative på forskjellige områder, og forsøke å forstå dens betydning i samtidsverdenen og dens relevans for fremtiden.
Silent Aircraft Initiative var navnet på en studie utført av universitetene Cambridge og MIT med mål om å finne måter å redusere flystøy så mye at det nesten ville være umerkelig for folk utenfor flyplasser.
Programmet ble lansert i november 2003 og har blit støttet av Rolls-Royce, Boeing og Marshall Aerospace.[1][2] Studien har siden blitt finansiert av det britiske finansdepartementet og industripartnere.
En del av studien var å undersøke om brattere kontinuerlig nedstigning til en flyplass kunne redusere støynivået. I tillegg til teoretisk analyse skulle det utføres feltforsøk med jetfly.
En stor del av studien var å utvikle design av motorer og jetpassasjerfly for å redusere flystøy.
Det foretrukne skrogdesignet ble blandet vinge og skrog (blended wing design) med motorene plassert på den oversiden av vingene for å skjerme bakken fra motorstøyen. Siden den blandede vingen er for grunn til tvillingmotorer ble det foreslått et firemotors oppsett.
Det foretrukne motordesignet var en turbovifte med veldig lav spesifikk skyvekraft, altså veldig høyt forhold av forbipasserende luft («bypass»-forhold). Dette gir mindre effektiv eksosgasshastighet (lavere jetstøy) og dermed lavere motoreffisiens, og kan oppnås i landingsfasen ved bruk av en endedyse med variabelt tverrsnitt for å tilpasse viften. Videre kan akustisk behandling i luftinntak og eksosrør minimere støy fra turbomaskinen.