I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Sigurd Skirbekk fra ulike perspektiver og synspunkter. Vi vil analysere dens betydning, innvirkning og relevans i dag, så vel som dens utvikling over tid. Vi vil undersøke de ulike meningene og standpunktene i saken, med sikte på å tilby en helhetlig og fullstendig visjon av Sigurd Skirbekk. For å gjøre dette, vil vi stole på data, forskning og vitnesbyrd som lar oss utdype vår kunnskap og forståelse av dette emnet. Med en kritisk og reflektert tilnærming skal vi utforske implikasjoner og konsekvenser av Sigurd Skirbekk i samfunnet, kulturen og verden generelt.
Sigurd Skirbekk | |||
---|---|---|---|
Født | Sigurd Nergaard Skirbekk 26. apr. 1934[1][2] ![]() Hamar[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Sosiolog, professor, sakprosaforfatter ![]() | ||
Akademisk grad | Dr.philos. (1986) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1954–1960)[1] Stanford University (1963–1964)[2] | ||
Søsken | Gunnar Skirbekk | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Fagfelt | Kultursosiologi, ideologi, nasjonalitet, kulturkonflikt, innvandring, familiestruktur |
Sigurd Nergaard Skirbekk (født 1934) er en norsk sosiolog og forsker som primært har arbeidet med kultursosiologi. Han har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Han var ansatt som professor ved Universitetet i Oslo.
Skirbekk tok magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo 1960, med psykologi og etnologi som støttefag. Magisteravhandlingen var om utfordringer som bygdeungdom møtte i Oslo og hadde tittelen Fra bygdekultur til bykultur: en studie av innflytterungdoms orientering i Oslo.[3] Noen år senere tilbrakte han et studieår Stanford University i California. I 1986 tok han en doktorgrad ved UiO med avhandlingen Ideologiavsløring som ideologi: en argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt.[4]
I starten av 1960-årene ble han ansatt i en undervisningsstilling ved avdeling for bygdesosiologi ved Norges Landbrukshøgskole. Deretter ble han vitenskapelig assistent ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo. I slutten av 1960-årene arbeidet han med kultursosiologiske forskningarbeider ved Institutt for samfunnsforskning, med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Ohio State University og Norsk rikskringkasting (NRK).[5] I 1971 ble han ansatt som førsteamanuensis i sosiologi ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, der han også var bestyrer (1990–1991).[6] Han ble professor i sosiologi i 1991.[5] Fra 2004 er han professor emeritus.
Skirbekk har arbeidet mest med kultursosiologiske emner, med vekt på moderne ideologier og utbredte fortolkningsformer. Et gjennomgangstema i hans arbeider har vært spørsmålet om samtidige kulturformer er egnet for å strukturere de utfordringer som moderne samfunn stiller mennesker overfor. Han har befattet seg med spesifikke emner som nasjonalitet, kulturkonflikt, innvandring, familiestruktur, moralproblematikk, reproduksjon, innholdsanalyser og ideologitilknytning av mediestoff. Han har også deltatt i samfunnsdebatten og hevdet blant annet i 2004 at Norge og Europa vil få muslimsk flertall i 2100 om noe ikke gjøres med det europeiske reproduksjonsmønsteret.[7]
Skirbekk har utgitt flere bøker, deriblant Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte (1967), Psychoanalysis and Self-Understanding (1976), Ideologiavsløring som ideologi (1986) og Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre (1999).
Skirbekk har hatt flere verv.
Under studieårene var han formann for Kulturutvalget under Det Norske Studentersamfund og hadde også et verv i sosialetisk utvalg under Den norske kirke.[5]
Han satt i rådet for ex. phil. i fakultetsstyret ved det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han var medlem av styret til Professorforeningen ved UiO, og formann i perioden 2002–2004. Han har også sittet i styret for Universitetsbiblioteket i Oslo (1991–1992) og i styret for Politihøgskolen (1992–1994).[6]