Sigurd Heiestad
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Sigurd Heiestad på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra dens innflytelse i den profesjonelle sfæren til dens betydning i den personlige sfæren, har Sigurd Heiestad skapt en dyp debatt og refleksjon rundt dens relevans og implikasjoner. Gjennom årene har Sigurd Heiestad blitt et tema av interesse ikke bare for spesialister og akademikere, men også for allmennheten. Gjennom omfattende analyse søker vi å forstå betydningen av Sigurd Heiestad i våre daglige liv og undersøke nøye hvordan det former vår verden i dag.
| Sigurd Heiestad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1903[1] Christiania (Norge) | ||
| Død | 2. sep. 1987[1] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Typograf, sakprosaforfatter | ||
| Far | Nicolai Heiestad | ||
| Søsken | Erling Heiestad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Emne(r) | Byhistorie, bok-, illustrasjons- og trykkerihistorie, sjakk | ||
Sigurd Heiestad (1903–1987) var maskinsetter, sjakkskribent og sakprosaforfatter.
Han var født og oppvokst på Hammersborg i Kristiania. Sigurd Heiestad begynte i lære hos Fabritius 1. februar 1923, og jobbet dernest som typograf i flere norske byer. Han kom også til Sandefjord, hvor han ble nestformann i Sandefjord typografiske forening. 4. juni 1928 begynte han som håndsetter i Aftenposten (Eks 1953: 78). Han var også med på innføre settemaskiner i avisen i 1933.[2]
Han fungerte dessuten som sjakkmedarbeider i Aftenposten fra 1928 til 1970, og utga flere bøker om sjakk. Men minst like kjent er han for sine bøker om triviallitteratur, bokillustratører og byhistorie.
Bibliografi
- 1945: Bildet i boken. Fra illustrasjonskunstens barndom i Norge. Halvorsens Bokhandel og Antikvariat. Oslo.
- 1946: Av folkelesningens saga. Halvorsens Bokhandel og Antikvariat. Oslo.
- 1962: Stormestere spiller sjakk. Oslo.
- 1973: Lærebok i sjakk. Oslo
- 1986 sm. M. Øystein Brekke: VM-sjakk i 100 år: Portretter av 13 verdensmestere. Oslo.
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sigurd_Heiestad
- ^ Under krigen var han sentral i Aftenpostens matforsyningsprogram, som sto for utdeling av ekstra matrasjoner til trengende.
Litteratur
- Eks 1953: «50 år ». Typografiske meddelelser nr. 9. Oslo lørdag 23. april 1953. Vol. 75. Norsk centralforening for boktrykkere. Oslo.