I dagens verden er Sigurd Bentzon et tema som har fått stor relevans og har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på dagliglivet, har Sigurd Bentzon blitt et interessepunkt for de som ønsker å bedre forstå verden rundt seg. Når vi fordyper oss i denne artikkelen, vil vi utforske de ulike fasettene til Sigurd Bentzon og diskutere dens betydning på forskjellige områder. Fra dens historiske relevans til dens virkning i dag, fortsetter Sigurd Bentzon å være et diskusjonstema og debatt som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Sigurd Bentzon | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1877[1]![]() | ||
Død | mars 1956![]() | ||
Beskjeftigelse | Jurist ![]() | ||
Ektefelle | Olive Stirling (1912–)[2] | ||
Far | Johan Lyder Suling Bentzon[3] | ||
Mor | Signe Ragnhilde Prahl[3] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Sigurd Bentzon (født 15. januar 1877 i Bergen, død mars 1956 i Firenze) var en norsk diplomat.[4][5]
Han var sønn av megler Johan Lyder Suhling Bentzon (1842–1923) og Signe Ragnhilde Prahl (1854–1930). I 1912 giftet han seg med Olive Sterling (født 1882) fra London. Etter examen artium 1895 og cand.jur. jobbet han i utenriksen. Etter to år i Roma gikk han av for aldersgrensen 1947 og bosatte seg ved Firenze der han blant annet i 1955 samarbeidet med Mai Sewell Costetti på den Internasjonale festdagen i 1955. Han mottok St. Olavs Orden (kommandør med stjerne, 1946) og fikk flere internasjonale ordener.[6]