I denne artikkelen vil vi utforske virkningen som Sidi bel Abbès har hatt på ulike områder av samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Sidi bel Abbès satt et betydelig preg på måten vi lever og forholder oss til. Fra dens fremvekst til i dag har Sidi bel Abbès vært gjenstand for debatt og refleksjon, og skapt både beundring og kontrovers. Gjennom denne analysen vil vi søke å dypere forstå rollen Sidi bel Abbès spiller i livene våre, og hvordan det har påvirket måten vi tenker, handler og føler på.
Sidi bel Abbès | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Grunnlagt | 1849 | ||
Postnummer | 22005 | ||
Areal | 9 150,63 kvadratkilometer | ||
Befolkning | 212 935[1] (2008) | ||
Bef.tetthet | 23,27 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 470 meter | ||
![]() Sidi bel Abbès 35°12′00″N 0°38′00″V | |||
Sidi bel Abbès (arabisk: سيدي بلعباس) er hovedstaden i provinsen med samme navn i det vestlige Algerie.
Folkemengden i kommunen var på 212 935 innbyggere ved folketellingen i 2008, hvorav 210 146 bodde i selve byen.[2] Byen vokste opp rundt en fransk militærleir som ble oppført ved elven Mékerra i 1843. I lang tid var byen sete for den franske fremmedlegionen som hadde sitt hovedkvarter der til 1962.
Sent i 1890-årene hadde byen, da beskrevet som av spansk utseende, en sivil befolkning på ca 30 000 innbyggere.[3] De viktigste bygningene var i det franske militære distrikt Quartier Vienot. Treningssenteret for det moderne algeriske nasjonale akademi ligger i Sidi bel Abbès.
I 1930-årene ble de gamle bymurene revet. Brede boulevarder og store plasser erstattet de gamle bykvarterene.