Sibir-khanatet
I dagens artikkel skal vi snakke om Sibir-khanatet, et tema som har fanget interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Sibir-khanatet vært gjenstand for studier, debatter og kontroverser som har preget utviklingen over tid. Med en historie som går flere hundre år tilbake, er Sibir-khanatet fortsatt relevant i dag, og påvirker vår tenkning, vår kultur og våre beslutninger. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Sibir-khanatet, og analysere dens betydning og rolle i den moderne verden. Bli med oss på denne oppdagelses- og læringsreisen!
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Sibir-khanatet var et tyrkisk-mongolsk khanat i Sibir i dagens Russland. Landets hovedstad var Qashliq i nærheten av dagens Tobolsk.
Sibir oppstod midt på 1400-tallet og var en etterfølgerstat av Den gylne horde. Staten skal ha blitt grunnlagt av khanen On. Befolkningen var av blandet opprinnelse og omfattet både tatarer, khantyer, mansier og nenetsere.
Etter at Kazan-khanatet ble erobret av moskovittene økte presset mot Sibir. Kosakken Jermak Timofejevitsj ledet en ekspedisjon inn i de sibirske områdene, erobret Sibirs hovedstad og slo den siste khanen Küçüm i 1582. Küçüm kom seg imidlertid unna og fikk omgruppert styrkene sine, og to år senere beseiret sibirerne Jermak på slagmarken. Sibir ble igjen invadert i 1586, og i 1598 ble Küçüm slått for godt ved Ob. Sibir ble etter dette innlemmet i Russland.