I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Short Sunderland L2167 og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Fra begynnelsen til den nåværende utviklingen har Short Sunderland L2167 satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av livene våre. Vi vil analysere dens innflytelse på kultur, økonomi, teknologi og politikk, og forsøke å forstå dens relevans i den moderne verden. Gjennom innsamling av data, attester og ekspertuttalelser har vi som mål å tilby et helhetlig syn på Short Sunderland L2167 og dens rolle i dag.
Short Sunderland L2167 var et britisk rekognoseringsfly som 9. april 1940 kom i kamp med og ble skutt ned av tyske jagerfly under invasjonen av Norge.
Det britiske flyet var et stort sjøfly («flying boat») av typen Short Sunderland som hadde stor rekkevidde. L2167 hadde tatt av fra Invergordon i Skottland omtrent midt på dagen 9.april med oppdrag å undersøke hva som foregikk rundt Oslo. Flyet kom inn fra Nordsjøen ved Stavanger og gikk over fjellene. Flyet kom inn over Oslo 17:30 på ettermiddagen og fotograferte blant annet Oslo havn. Flyet gjorde en stor sving over Oslo (der flyet ble truffet av tysk luftvern), snudde vestover igjen, og ble da forfulgt av tyske jagerfly Messerschmitt 110 som tok av fra Fornebu. L2167 ble innhentet over Sollihøgda og luftkampen fortsatte over Holsfjorden.[1]
Flyet eksploderte over Hornsetra styrtet i Finnemarka ovenfor Holsfjorden. Av besetningen på ti overlevde bare Ogwyn George etter et fritt fall på nesten 1000 meter. George landet i grantrær og dyp snø, og ble reddet etter mange timer ned fra marka av skogsarbeider Johan T. Bråthen. De ni omkomne var de første allierte soldater som falt i kampen om Norge. Soldatene var fra Storbritannia, Nord-Irland, Canada og Australia. De omkomne ble hentet ned av Drammen trekkhundklubb og gravlagt ved Sylling kirke.[2][3] Noen vrakdeler fra flyet ligger fortsatt i Finnemarka.
I 2010 ble dokumentarfilmen A Very Short War (En kort innsats for Norge)[4] laget om hendelsen, den har blant annet vært vist på NRK TV.[5] Ogwyn George tilbragte resten av krigen som krigsfange. Etter 32 år møttes George og Bråthen igjen[1] i Erik Byes fjernsynsprogram.