I dag er Sexologi et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk, økonomi, kultur, vitenskap og teknologi har Sexologi generert en betydelig innvirkning på måten mennesker interagerer og forholder seg til omgivelsene på. Med globaliseringens fremmarsj og utviklingen av informasjonsteknologi har Sexologi blitt en sentral sak som gir utfordringer og muligheter for alle involverte aktører. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene og aspektene knyttet til Sexologi, og analysere dens betydning og konsekvenser i dagens samfunn.
Sexologi er det systematiske studiet av menneskets seksualitet. Faget omfatter alle forhold omkring seksualitet, både det biologiske, psykiske og kulturelle. Feltet omfatter også sexrelaterte kriminelle handlinger.
Moderne sexologi er et fag som omfatter mange spesialiteter og fag og bruker metoder og analyseteknikker fra biologi, medisin, psykologi, statistikk, epidemiologi, pedagogikk, sosiologi og kriminologi.
Faget omfatter menneskelige seksuell utvikling og utvikling av seksuelle mellommenneskelige forhold, samt tekniske forhold omkring seksuelt samkvem og manglende seksuell funksjon, og dessuten seksualitet for spesielle grupper som handikappede, barn og eldre [1].
Seksuelle former som sykelig seksuell fiksering, misbruk av barn/pedofili, er også del av faget.
Lista viser kjente sexologer, sexologiforskere og andre bidragsytere til faget, særlig tyske og amerikanske, ordnet etter fødselsår:
Noen norske sexologer ordnet alfabetisk etter etternavn
Flere høgskoler i Norge tilbyr kurs og utdanning med 60 studiepoeng beregnet for flere yrkesgrupper. Utdannelsen tar sikte på å kunne analysere pasientenes/klientenes problemer og gi råd om forandringer som kan bidra til bedring av pasientens problemer i forholdet til partner, og for å løse problemer som har sammenheng med seksuelle problemer.
Følgende yrkesgrupper er aktuelle for videreutdanning i sexologi:
Sexologien tar sikte på å gi en nøyaktig beskrivelse av forskjellige seksuelle forhold, men faget er mindre fokusert på moralske anfektelser av hva som er «passende», etisk og/eller moralsk sett.
Det har vært uenigheter mellom:
Professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen har gått ut med kritikk av de hun oppfatter som useriøse norske seksualrådgivere., deriblant Gro Isachsen, Kristin Spitznogle og Eva Mohn. Hun uttalte at media opphøyer ukvalifiserte personer til sexeksperter.[2]