I denne artikkelen vil temaet Sertão bli utforsket i dybden, med sikte på å uttømmende analysere dens ulike fasetter og tilby en fullstendig visjon om dens betydning og innvirkning på dagens samfunn. På denne måten vil både historiske og kulturelle aspekter bli tatt opp, samt nyere studier og funn knyttet til Sertão. I tillegg vil ulike perspektiver og meninger fra eksperter på feltet bli undersøkt for å belyse dette stadig utviklende temaet. Det er håp om at denne artikkelen ikke bare vil gi verdifull informasjon, men også generere refleksjon og debatt om Sertão, for å fremme en dypere og rikere forståelse av dette temaet.
Sertão er betegnelsen på et landskapsområde i den nordøstlige regionen av Brasil. Området har et svært tørt klima, enkelte steder kan det gå flere år mellom hver gang det kommer regn. Sertãoen dekker deler av innlandsområdene i delstatene Bahia, Pernambuco, Paraíba, Rio Grande do Norte, Ceará og Piauí. Området er relativt tynt befolket.
Setrãoen består av lave innlandsområder, hovedsakelig 200 til 500 meter over havet. Området krysses av tre store elver, Jaguaribe, Piranhas og São Francisco. De fleste andre elvene tørker ut når regnværsperiodene er over.
Opprinnelig var sertãoen dekket av en tornete buskvegetasjon kalt caatinga, som er tilpasset det tørre klimaet. Jordbruk og kvegdrift har gjort at mye av denne naturtypen er forsvunnet.
På grunn av det tøffe klimaet er sertãoen ofte blitt myteomspunnet i brasiliansk litteratur og musikk.