I dagens verden er Sentralkomité fortsatt et aktuelt tema og av stor interesse for mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, fortsetter Sentralkomité å være gjenstand for studier og debatt i ulike settinger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sentralkomité, analysere dens utvikling over tid, dens innflytelse på forskjellige områder og perspektivene vi har på dens fremtid. Gjennom en helhetlig tilnærming søker den å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Sentralkomité, noe som gir leseren mulighet til å få en større forståelse og verdsettelse av dette emnet.
Sentralkomité benyttes særlig om den ledende forsamling i et kommunistisk parti.
I kommunistpartier velges som regel delegatene til sentralkomitéen av partikongressen. Sentralkomitéen fungerer som et slags styre for partiet, og velger også medlemmene i politbyrået. I en norsk sammenheng vil en partikongress normalt tilsvare et landsmøte, sentralkomitéen et landsstyre og politbyrået et partis sentralstyre.
Betegnelsen sentralkomité brukes også i noen ikke-kommunistiske sammenhenger, f.eks. Zentralkomitee der deutschen Katholiken. Assosiasjonen til kommunisme har av noen da vært holdt frem som et problem.