Sengoku-perioden
I dagens verden er Sengoku-perioden et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Sengoku-perioden utløst en rekke debatter, diskusjoner og refleksjoner som har synliggjort betydningen og innvirkningen den har på samfunnet vårt. Enten det er på et personlig, sosialt, politisk, økonomisk eller kulturelt plan, har Sengoku-perioden satt sine spor på ulike områder, og skapt stor interesse og innflytelse i måten vi oppfatter og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen av Sengoku-perioden, analysere dens innflytelse på ulike aspekter av våre daglige liv og gi en fullstendig oversikt over dens betydning og virkning i dag.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Perioder |
Sengoku-perioden eller «de(n) krigende stat(er)s tid» (på japansk 戦国時代, Sengoku jidai) er en historisk periode i Japan fra 1467 til 1573. Denne er igjen en del av muromarachi-perioden. Ōninkrigen regnes som begynnelsen på sengoku-perioden. Det var i denne perioden Japan hadde sin første kontakt med Vesten, og perioden er markert av mange borgerkriger mellom ulike klaner og daimyōer.
I 1542 kom det første europeiske skipet til Japan. Det var et portugisisk skip som egentlig var på vei til Kina, og portugiserne introduserte skytevåpen for japanerne. I de følgende årene kom det flere handelsmenn og misjonærer fra flere vesteuropeiske land.
Mot slutten av perioden begynte daimyōer som Oda Nobunaga, Toyotomi Hideyoshi og Tokugawa Ieyasu å forene landet. Noen andre velkjente daimyōer fra sengoku-perioden er Hōjō Sōun, Takeda Shingen og Uesugi Kenshin