I denne artikkelen ønsker vi å ta for oss Selvfølelse fra en omfattende tilnærming, og analysere dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Selvfølelse er et tema som har skapt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å tilby en bred og dyp visjon av Selvfølelse, som tar for seg historien, dens nåværende implikasjoner og mulige fremtidsutsikter. Denne artikkelen søker å være et informativt og reflekterende verktøy for de som ønsker å bedre forstå Selvfølelse og dens implikasjoner i dagens samfunn.
Selvfølelse, også kjent som selvaktelse, selvbevissthet eller selvverd, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi.[1] Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.
En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke tålmodig nok for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da er uttalelser mer som disse: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.