Seabiscuit

I dag har Seabiscuit blitt et av de heteste og mest relevante temaene i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og endringer i sosial dynamikk, har Seabiscuit fått enestående betydning. Enten vi snakker om en persons liv, en historisk begivenhet, et filosofisk konsept eller et hvilket som helst annet emne, har Seabiscuit fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske Seabiscuit i dybden og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet.

Mrs. Lily Okuru poserer foran statuen av Seabiscuit i Santa Anita Park

Seabiscuit var en amerikansk veddeløpshest født 23. mai 1933 og død 1947[1], etter Hard Tack og under Swing On. Hard Tack var etter en annen berømt veddeløpshest, Man O' War, som også er kalt Big Red og tapte bare ett løp som toåring.

Historie

Seabiscuit var en såkalt eventyrhest. Som unghest ble han ikke ansett som dugelig som konkurransehest. Han fikk hard medfart og ble sett på som uhåndterlig. Så ble han kjøpt av Charles Howard som tok ham hjem til sin ranch og fikk en trener, Tom Smith, som kunne håndtere Seabiscuits gemytt og fant frem til rett treningsmetode.

Hesten vant en hel del løp med Red Pollard som jockey, blant annet mot War Admiral som ble ansett som den beste hesten på den amerikanske vestkysten.

Etter et uhell der Seabiscuit røk en sene i det ene frambenet mente veterinæren at hesten aldri mer skulle kunne konkurrere, men takket være Tom Smith, Charles Howard og Red Pollard som ga han en ny sjanse vant han Santa Anita Handicap og flere andre løp.

Den 10. mai 1940 avsluttet Seabiscuit sin konkurranse karriere og gikk i pensjon på Ridgewood Ranch nær Wilch i California.

Legenden

Seabiscuit er en av historiens mer kjenda hester, blant annet for det legendariske løpet mot War Admiral.[2]

Da han døde, 14 år gammel, ble han begravd på Ridgewood Ranch, stedet som gav ham en andre sjanse i livet.

Referanser

  1. ^ Engelsk side om blant annet Seabiscuit
  2. ^ «Referat fra oppløpet mellom Seabiscuit og War Admiral, Pimlico Track 1938». Arkivert fra originalen 21. desember 2007. Besøkt 5. januar 2008.