Scotiahavet

I dagens verden er Scotiahavet et tema som har skapt stor interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Med den økende betydningen av Scotiahavet i hverdagen, er det viktig å forstå dens implikasjoner og konsekvenser for å håndtere det effektivt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Scotiahavet, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og tilby perspektiver som bidrar til å berike kunnskap om dette emnet. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag, fortsetter Scotiahavet å være et relevant tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.

Scotiahavets beliggenhet
Oversiktskart over Scotiahavet

Scotiahavet er et randhav til Sørishavet som ligger nord for Antarktishalvøya. Det ble navngitt i 1932 etter ekspedisjonsskipet «Scotia» som ble benyttet på Scotia-ekspedisjonen (1902–04) i dette området.[1] Scotiahavet avgrenses i nord av Ildlandet og Falklandsøyene, i vest av Drakestredet, i øst av øygruppene Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og i sør av Sør-Orknøyene og Antarktishalvøya. Deler av området utgjør Scotiaplaten, og deler ligger over Sør-Amerikas kontinentalsokkel. Havet dekker et areal på cirka 900 000 km² med en gjennomsnittsdybde på cirka 4 500 m og største dyp på cirka 5 840 m.[1]

I 1916 gjennomførte den britiske polarforskeren Ernest Shackleton sammen med fire andre ekspedisjonsmedlemmer en reise over Scotiahavet etter at deres fartøy «Endurance» hadde blitt knust i isen. Mannskapet brukte to uker på å krysse Scotiahavet fra Elefantøya til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird».

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica.com (besøkt 3. februar 2011)

Eksterne lenker