I den moderne verden har Schengen-området fått stor relevans i alle samfunnssfærer. Dens innvirkning gjenspeiles i folks liv, på økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske områder. Schengen-området er et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og skaper debatt, refleksjon og handling rundt det. Gjennom historien har Schengen-området vært et konstant referansepunkt, og markert betydelige milepæler og endringer i måten vi lever og forholder oss til. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver ved Schengen-området, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde i dagens samfunn.
Schengen-området omfatter 29 europeiske land og 420 millioner mennesker. Det utgjør dermed det største området for fri bevegelse av personer i verden. Medlemmer av området er 25 av EUs 27 medlemsland med og i tillegg EFTA-landene og Sveits. Kypros har fremdeles restriksjoner, mens Irland ikke er med i ordningen (har opt-out). Landene i Schengen-området har avskaffet grensekontroll ved de indre grensene og samtidig forsterket grensekontrollen ved de ytre grensene.[1]
Innenfor Schengen-området kan de indre grensene passeres overalt uten at inn- eller utreisekontroll utføres, uansett personens nasjonalitet. Tollkontroller, tilfeldige grensekontroller og id-kontroller ved fly- og båtreiser kan likevel forekomme.
Det europeiske råd har med virkning fra 1. januar 2025 åpnet Schengenområdet for 25 av EUs 27 medlemsstater. Bulgaria og Romania er de sist innmeldte.[2][3][1]
Området omfatter videre Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Disse landene inngår i Schengen-området gjennom særskilte assosieringsavtaler. Endelig har de europeiske mikrostatene Monaco, San Marino og Vatikanstaten samt Færøyene og Grønland åpne grenser mot Schengen-området.
Innenfor EU har Kypros og Irland fullstendige grensekontroller. Kypros har forpliktet seg til å avskaffe sine grensekontroller ved de indre grensene når landet oppfyller visse tekniske kriterier. Det forhandles (2022) om å gjøre Gibraltar (som hører til Storbritannia) til en del av Schengen-området. Irland er ikke medlem av Schengenområdet.[1]
Regelverket bygger på Schengen-avtalen, som ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 nær landsbyen Schengen i Luxembourg[4]
Den 19. juni 1990 ble avtalen supplert med Schengen-konvensjonen, med avskaffelse av indre grensekontroller og felles visumregler[5] som førte til at Schengen-området ble etablert den 26. mars 1995.[6] Avtalen ble inkorporert i EU og del av Europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997, og trådte i kraft i 1999. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[7]