I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Scaramouche på ulike aspekter av dagens samfunn. Scaramouche har vært et tema med stor relevans de siste årene, og skapt debatt og interesse i ulike sektorer. Gjennom denne analysen tar vi sikte på å se dypere på hvordan Scaramouche har forvandlet måten vi lever, jobber og forholder oss på. Fra hans innflytelse på politikk og økonomi, til hans innvirkning på kultur og underholdning, har Scaramouche satt et betydelig preg på samfunnet vårt. I tillegg vil vi undersøke mulige fremtidige implikasjoner av Scaramouche og hvordan dette kan forme verden i årene som kommer.
Scaramouche | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Genre | Stumfilm, romantikk | ||
Utgivelsesår | 1923 | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Lengde | 124 min. | ||
Språk | Engelsk, ingen (dialog) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Rex Ingram ![]() | ||
Manus | Willis Goldbeck ![]() | ||
Produsent(er) | Rex Ingram | ||
Musikk | William Axt ![]() | ||
Foto | John F. Seitz ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Ramon Novarro, Alice Terry, Lewis Stone, Lloyd Ingraham, Julia Swayne Gordon, William J. Humphrey, Rose Dione, Lydia Yeamans Titus, Jacques Tourneur, David Sharpe, Edward Connelly, George Siegmann, James A. Marcus, John George, Otto Matieson, Carrie Daumery ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | 1,33:1 | ||
Farve/s.hv | Svart-hvitt | ||
Distributør(er) | Metro Pictures | ||
Premiere(r) | 7 oppføringer
15. september 1923 (utgivelsessted: Washington D.C.)[1]
30. september 1923 (utgivelsessted: New York)[1] februar 1924 (utgivelsessted: USA)[1] 5. september 1924 (utgivelsessted: Frankrike)[1] 15. september 1924 (utgivelsessted: Finland)[1] 8. mai 1925 (utgivelsessted: Portugal)[1] 31. mai 1929 (utgivelsessted: Irland)[1] | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Scaramouche er en amerikansk stumfilm fra 1923 regissert av Rex Ingram.[2][3]
André-Louis Moreau er forelsket i Aline de Kercadiou, som er niesen til gudfaren hans Quintin de Kercadiou - og hun elsker ham også. Quintin foretrekker imidlertid at Aline burde gifte seg med Marquis de la Tour d'Azyr, en middelaldrende adelsmann. En dag myrder de la Tour Andrés venn Philippe de Vilmorin i en duell. André henvender seg til kongens løytnant i håp om rettferdighet. Men når tjenestemannen får vite hvem den siktede er, beordrer han umiddelbart at André skal arresteres. André blir derfor nødt til å flykte. I mellomtiden nærmer Frankrike seg randen av revolusjon. Når en taler for frihet og likhet blir skutt og drept av en soldat, tar André fryktløst over plassen hans. Når Dragooner blir sendt inn for å spre folkemengden, hjelper en mann som heter Chapelier ham å flykte. Han slutter seg til en omvandrende teater-trupp ledet av Challefau Binet. André skriver bedre skuespill som de kan spille, og de blir stadig mer suksessrike, og opptrer til slutt ved et teater i Paris. André forlover seg med Climène, Binets datter.
Aline og de la Tour deltar på en forestilling av hans siste verk, og hun og André oppdager hverandre. Men han ønsker ikke å fornye det tidligere forholdet deres. I mellomtiden, i nasjonalforsamlingen, tyr aristokratene - som ikke er i stand til å svare de reforminnstilte delegatene effektivt med ord - til dueller for å eliminere deres ledende motstandere. Sjefen blant duellantene er de la Tour. Når nyhetene når Paris om at østerrikerne og prøysserne har invadert Frankrike, for å støtte den beleirede kong Ludvig XVI, bryter den franske revolusjonen løs. I kampene blir de la Tour overveldet, og etterlatt i den tro at han er død. Når han kommer seg vakler han til grevinnens residens. Men André kommer også dit, og de møter også de Tour der. Men grevinnen avslører at de Tour faktisk er faren til André, og de to mennene oppnår en forsoning.