I dag er Sauda III et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Dens relevans har økt de siste årene, og dekker ulike områder som teknologi, kultur, politikk og vitenskap. Sauda III har klart å fange oppmerksomheten til eksperter og fans, så vel som innbyggere generelt, og har blitt en grunnleggende del av medie- og sosialagendaen. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene og fasettene knyttet til Sauda III, med sikte på å tilby en omfattende og oppdatert visjon om dette temaet av stor betydning i dag.
Sauda III | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Sauda | ||
Prod.start | 1930 | ||
Nedlagt | 2008 | ||
Eier | Saudefaldene | ||
Operatør | Saudefaldene | ||
Tekniske data | |||
Fallhøyde | 249,0 meter | ||
Effekt | 66,5 megawatt[1] | ||
Årsproduksjon | 485 GWh | ||
![]() Sauda III 59°38′40″N 6°22′07″Ø |
Sauda III er et nedlagt vannkraftverk og et teknisk-industrielt kulturminne i Sauda kommune i Rogaland. Kraftverket er presentert i katalogen til Kulturminner i norsk kraftproduksjon, der en finner et utvalg med 27 kraftverk med nasjonal kulturminneverdi.
I 1913 ble Aktieselskabet Saudefaldene stiftet som et heleid norsk selskap. Året etter ble det inngått en avtale med et datterselskap til det amerikanskeide Union Carbide Electric Furnace Products Company Ltd. om levering av strøm til de planlagte elektrokjemiske og metallurgiske fabrikkene i Sauda. Det første kraftverket, Sauda I, kom i drift i 1919, deretter Sauda II i 1922.
Sauda III ble bygget for å gi mer kraft til smelteverket og ble satt i drift i 1930. Kraftverket har Storlivatnet som magasin, og utnyttert et fall på 253 meter til fjorden. Fra dammen går det en tunnel på 7,3 km til et fordelingskammer, derfra går to rør i dagen ned til kraftstasjonen. Kraftstasjonen ble installert med tre francisturbiner fra Escher Wyss, hver med en ytelse på 24 MW.
Sauda III ligger like ved Sauda Smelteverk og utnyttet sammen med Sauda I og II et samlet fall på 750 meter. Sauda III er tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen i art deco-stil[2].
Kraftverket ble ombygd og modernisert flere ganger, helt fram til det ble nedlagt i 2008. Bygningen var nære ved å bli revet, men er nå vernet. Vannet benyttes nå i Sønnå L kraftverk.