Saturns norrøne måner er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Siden fremveksten har den skapt stor interesse og debatt på ulike områder, enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller samfunnet generelt. Dette emnet har vært gjenstand for forskning og analyse av eksperter og akademikere, med sikte på å forstå dets innvirkning og implikasjoner. Videre har det vekket interesse hos befolkningen generelt, og generert samtaler og refleksjoner på ulike plattformer og diskusjonsrom. I denne artikkelen vil vi utforske Saturns norrøne måner i detalj, analysere de mest relevante aspektene og tilby et bredt og variert perspektiv på dette emnet.
Saturns norrøne måner er en stor gruppe av retrograde irregulære måner. De har store halvakser på 12–24 Gm, inklinasjoner på 136–175° og eksentrisiteter på 0,13–0,77.
I motsetning til de inuittiske og galliske gruppene er baneparameterne spredt og gruppen er sannsynligvis sammensatt av en rekke undergrupper med mer homogene fysiske og baneegenskaper. For eksempel antas det at satellitter med inklinasjoner på ca. 174 grader er blitt til av minst to undergrupper.
Åtte andre måner danner Skathi-undergruppen. De har store halvakser fra 15–20 Gm og inklinasjoner fra 147–158°. Narvi danner en separat undergruppe med Bestla.
Skissen illustrerer den norrøne gruppen i forhold til de andre irregulære månene til Saturn. Eksentrisiteten til banen representeres av de gule segmentene (som strekker seg fra perisenteret til aposenteret) med inklinasjonen vist på Y-aksen.
De norrøne månene er, etter stigende avstand fra Saturn:
Den internasjonale astronomiske union (IAU) reserverer navn hentet fra norrøn mytologi til disse månene. Unntaket er Phoebe, den største av de, som ble oppdaget lenge før de øvrige.