I våre dager er Sanity et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Sanity påvirket ulike aspekter av dagliglivet betydelig, og generert debatter, diskusjoner og endringer på ulike områder. Innflytelsen til Sanity er tilstede i kultur, økonomi, teknologi, politikk og mange andre områder, noe som gjør det til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Sanity, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere mulige fremtidige implikasjoner Sanity kan ha i vår stadig skiftende verden.
Sanity | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Etablert | 1995 (Oslo) | ||
Forgjenger(e) | Medieoperatørene[1][2] | ||
Hovedkontor | Oslo (gate: Trondheimsveien, Norge) San Francisco (USA) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Sanity (tidligere Bengler)[3] er et programvareselskap med kontor i Oslo, etablert som Medieoperatørene i 1995.
Fra starten drev selskapet med film- og TV-produksjon hvor stifterne Øyvind Rostad fungerte som daglig leder og Simen Svale Skogsrud var redaktør for filmredaksjonen på NRK2. I 1997 startet Even Westvang opp en egen multimedia-avdeling som etterhvert skulle lage interaktive utstillinger og installasjoner på blant annet Falstad fangeleir, Hurtigrutemuseet og Norsk Oljemuseum. På starten av 2000-tallet ble filmproduksjonsbiten av selskapet skilt ut til et nytt selskap, Medieoperatørene TV, og i 2002 skiftet den gjenværende multimediabedriften navn til Bengler med Rostad, Skogsrud og Westvang som eiere.
Siden 2004 har selskapet fortrinnsvis arbeidet med internett og utviklet blant annet Underskog.no, Origo.no, internettapplikasjoner til Amedia og nettsidene til OMA[4]. I tillegg har det vært aktivt med norske prosjekter som eksemplifiserer verdien av åpne data som flyttemønstre,[5] resultatet av Nasjonale prøver, kalt skoleporten[6] og samlingene til nasjonalmuseet.[7]
I 2009 skrev Simen Skogsrud GRBL, en programvare for maskinstyring, f.eks. 3D-utskrift, som brukes verden over.[8] I 2014 møttes visualisering, internettapplikasjoner og 3D-utskrft i prosjektet Terrafab[9] som ble utviklet etter at Statens kartverk hyret Bengler i anledning av tilgjengeliggjøring av norske kartgrunnlag.[10]
I 2016 vant Bengler designprisen Jacobprisen. Dette var første gang prisen ble tildelt til en digital formgiver.[11][12]