I dagens verden er Sandvikbotn naturreservat et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Dens innvirkning gjenspeiles på forskjellige områder, fra politikk og økonomi til vitenskap og kultur. Med utviklingen av teknologien har temaet Sandvikbotn naturreservat blitt enda mer relevant, og skaper både entusiasme og bekymring hos folk. Gjennom historien har Sandvikbotn naturreservat vært gjenstand for flere studier og analyser, noe som har gjort det mulig for oss å få en bredere og dypere visjon om dens betydning og virkning i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Sandvikbotn naturreservat, med mål om å bedre forstå dens innflytelse på vår verden.
Sandvikbotn naturreservat | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Norge[1] | ||
Ligger i | Kinn | ||
Verneform | naturreservat[2] | ||
Areal | 1 876 daa[2] | ||
Opprettet | 14. juni 2002[2] | ||
![]() Sandvikbotn naturreservat 61°35′35″N 5°18′34″Ø |
Sandvikbotn naturreservat er et naturreservat i Kinn kommune i Sunnfjord i Vestland, og er et verna område for alt av planteliv øst for Florø. Reservatet ligger i Barlindbotn. Området er helt urørt urskog, og har rikelige mengder forskjellige tresorter og planter, særlig store mengder av den værna tresorten barlind. Sandvikbotn naturreservat har òg et naturlig og rikt dyreliv. Sandvikbotn naturreservat ble vernet 14. juni 2002.[2]
I regjeringens forvaltningsplan over Sandvikbotn naturreservat heter det:
Sandvikbotn naturreservat vart verna 14.6.2002, som ein del av supplering av verneplan for barskog i Vest-Noreg. Føremålet med vernet er å ta vare på eit skogområde med alt naturleg plante- og dyreliv, og med alle dei naturlege økologiske prosessane. Naturreservatet har stor variasjon i skog- og vegetasjonstypar, og med ein særmerkt førekomst av den raudlista arten barlind (VU) av nasjonal verdi. Sandvikbotn naturreservat ligg i Flora kommune i Sunnfjord, på halvøya mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden. Naturreservatet ligg i ei gryte i landskapet i eit småkupert skoglandskap på vestsida av Jagedalsvatnet. Furu er hovudtreslaget, men det er eit stort innslag av lauvtre i naturreservatet, både boreale treslag som bjørk, osp, gråor, selje og rogn, og varmekjære treslag som eik, lind, alm, hassel, rognasal og svartor. Sandvikbotn naturreservat har og ein rik lavflora, med fleire raudlista artar. Barlind finst i hovudsak i lågurtprega skog i dei søraustvende lisidene i naturreservatet. Det vart i 2009 funne over 300 større tre innanfor verneområdet. Rekrutteringa for arten er svært dårleg, og avgrensa til bergskorter der hjorten ikkje kan beite på trea.
![]()
I 2012 ble det bygd kraftledninger gjennom reservatet, en del av de omstridte Hardangermastene, men det ble ingen protester mot dette.[trenger referanse]