I dagens verden har Sandavágur blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, har Sandavágur fanget oppmerksomheten til både akademikere, forskere, politikere og vanlige borgere. Dens innflytelse dekker forskjellige felt, fra økonomi til kultur, inkludert teknologi og miljø. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Sandavágurs verden for å utforske dens forskjellige fasetter og forstå dens betydning og innvirkning i dag.
Sandavágur | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Autonomt område | ![]() | ||
Landsdel | Vágar | ||
Kommune | Vágar | ||
Tidssone | WET (UTC+0) | ||
Befolkning | 973 (2021[1]) | ||
![]() Sandavágur 62°03′24″N 7°09′15″V | |||
Sandavágur (IPA: , foreldet dansk skrivemåte: Sandevåg) er en bygd på Færøyene. Den ligger sør på øya Vágar. Sandavágur ligger i Vága kommuna.
Den 1. januar 2021 bodde det 973 personer i Sandavágur og 2 141 i hele kommunen.[1]
I 1917 ble det funnet en runestein som forteller at stedet først ble bosatt av rogalendingen Torkil Onundarson rundt år 1200. Steinen oppbevares i Sandavágs kirkja.[2][3][4]
Lagmannen på Færøyene hadde kongsfestegården Steigargarður i Sandavágur som embetsgård fra 1555 til Lagtinget ble avviklet i 1816.[5]